Gjestebud med stor G

Jeg vil med dette slå tilbake på de som påstår at jeg blogger sjelden. Nå har jeg blogga TO ganger i dag, og denne blir til og med blogget bare minutter etter eventen også. Akkurat som en ekte journalist skal. Faktisk.
I kveld har jeg og Stine nok en gang bevist at vi er gode husmoremner. Hvit saus forrige uke, vafler i dag. Vi er straks gifteklare.
I kveld har vi hatt gjester på vafler og kakao, og det var kooos. Jeg har lånt det flotte kameraet til Stine, så nå har jeg faktisk bilder fra begivenheten. Enjoy.

Dette er Joachim som snerrer. Da er han litt skummel, men mest søt. Skummelsøt.

Stine beretter om forrige helgs strabaser. Partygirl.


En lykkelig Karina finner snerk i kakaoen....

...for Karina er veeeldig glad i snerk. Cathrine not so much.

Så joda.

Dette er meg som har en samtale med meg selv. Skjer stadig vekk.

Til Ilsvika på gjestebud

Ingenting er som en god søndag. og for tiden kommer de som perler på en snor. I går for eksempel, var en særdeles god søndag (selv om den kom etter en ikke fulgt så god lørdag). Men en søndag som denne visker alle lørdagens minner ut. Jeg og Linn var på kakedate på Mormors, og det var fint og hyggelig. Det minnet meg om tiden på Dragvoll, som ikke var like fin og hyggelig, men Linn har jeg savnet. Og da tenkte jeg at Linn bør man treffe oftere. Det tror jeg nok også jeg skal.
Etter kakene var det middag hos K (enda en fordel med å være voksen: Man kan selv velge rekkefølgen på middag og dessert.) Når man kommer til Karina er det nesten som å komme hjem. Peis og ordentlig middag og brettspill. Et ordentlig gjestebud, som Heidi sa. Så rett, så rett.

"JEG skal ikke bli husmor! Jeg skal bli glamourmodell jeg!"

Det er godt man har framtidsplanene i orden. Hva er vel ikke verre enn å ikke vite hva man skal ta seg til? Jeg selv visste det for eksempel ikke før jeg var nesten tjue år. En bekymring for meg, og ganske sikkert min familie også. Kilde til mang en våkenatt. Den jenta som jeg har stjålet dette sitatet fra, har det tvert i mot helt klart. Og hun er bare femten år sånn ca. Hun har fremtiden staket ut- allerede. Det er godt. Hva er vel bedre enn å være ung og ha en drøm?! Jeg er glad på hennes vegne. La oss alle ta en skål for henne i kveld, og ønske en lysende karriere. SKÅL!

HÆLJ!

I dag er nesten alle fyllesjuke, men ikke denne jenta! Det kan tyde på to ting; A: Jeg er kjedelig og usosial eller B: jeg er seriøs og velger å satse på skolen, og tar det derfor igjen i helga.
Riktig svar er B. For de som lurte. For usosial var jeg egentlig ikke, jeg var hos Cathrine og spiste taco. Det var koz med stor Z, selv om vi savnet Karina og guacamolen hennes. Men da Joachim med andre begynte å synge Singstar måtte jeg kaste inn årene og dra hjem. Det er en fordel å være litt full for å holde ut med Joachims fistel-stemme. Vel vel.
Nå er tiden snart inne for å ta bilder av en særdeles fyllesjuk Heidi i ekte Julia Margareth Cameron stil. Det blir fint og smut. Får vi håpe.
Til slutt vil jeg bare minne på at jeg skal på jobb i morgen. Hint hint. Hint.

HIGH FIVE!

Nå er det jaggu snart helg igjen. Det er så rart med det. En dag er det mandag, og så er det Greys anatomy, og deretter er det egentlig helg. I dag er det ikke helg, i dag har vi laget pinholekamera, og det gjør man på skolen, og når man er på skolen er det i teorien ikke helg. Men det var like fullt gøy å lage kamera, det har nesten potensiale til å bli en helgaaktivitet, så gøy er det. en dag skal jeg vise bildet, men ikke nå, for nå gikk det ikke. ting går altfor treigt her.
I går var det tirsdag, og høydepunktet på tirsdager er som tidligere nevnt greys anatomy. denne tirsdagen fikk knallhard konkurranse, da Øksebanden arrangerte lunj/ møte for å diskutere utspekulerte ting hos Laffen. Ruslebiffen var desverre ikke til stede, derfor ble noen avgjørelser tatt over hodet hennes. Sånn kan det gå når man svikter Øksebanden. Mer skal det ikke til før man mister stemmeretten og sitter der ute i kulda. Eller på Stolt.
Dagens avgjørelse er at vi skal på Roadtrip til Bergen! TJOHOPP! En fantastisk avgjørelse. Alt takket være en reklame med Bergen i seg som gikk på TV. Her snakker vi reklamens makt. Får oss til å dra til Bergen. Det blir stas, for vi er fine mennesker med en fin bil og en generelt fin innstilling til livet, så HVOR kan dette gå galt??! Spør du meg, så spør jeg deg.
Nå har jeg snart en fotograferingsdate med en politiker, og jeg merker med undring at jeg gleder meg. Det blir fint, og bildene blir forhåpentligvis også fine. smuute rett og slett. nå må jeg gå.

Dette er Alexander og Truls. De er rare, men ganske så trivelige. Det kan man jo se. Og så er de veldig glade i hverandre. Det kan man også se.

Hver dag er en helg...

...og i dag er det søndag. En merkelig søndag helt utenom det vanlige, uten det minste tegn på fylleangst og hodepine. Gårsdagen ble nemlig tilbragt på kino, hvor jeg og unge frøken Skogrand så Shortbus, en merkelig film med mange brunstige mennesker og peniser in motion. Det var nesten så jeg ble litt flau.
I dag skal jeg også på kino (vi har fått studielån), og da skal jeg se the Holiday sammen med mine kjære samboere. Det blir fint, selv om det nok er adskillig færre peniser der.

A real fashionista

Det er det ikke så mange som er. A real fashionista. Det er Pia Haraldsen det. Moviestar. Actress. In the magazine and on the tv-screen. A real fasionista. Alt dette er Pia Haraldsen. Jeg er ikke alt dette. Men jeg prøver å være fotograf, og da må man bry seg litt om alt. Nå bryr jeg meg om fashion. Og her er det en bitteliten likhet mellom meg og Pia. Vi er begge opptatt av fashion (jeg kun i perioder, spesielt nå). På denne måten kan man si at vi er to. Jeg og Pia. Pia og meg. (Ps. Jeg anbefaler hennes poplåt på det aller, aller sterkeste.)

Søndag søndag

Og alt er som det skal være- Fyllenerver, angst, skjelvende og litt paranoid. Ikke helt dagen å ha bakrus på, i og med at jeg skulle ta fashionbildene mine i kveld. Men nå er det over, og jeg tror det gikk fint.
I går var det vorspiel i Dronningensgate 60, og det var stapp fullt. Det vil si en sju- åtte stykker. Arti læll. Verdens beste julegave, en blender fra Merete, ble innvia, noe som førte til en hel masse søl, mange ubrukelige drinker (Joachim) og enda flere fantastiske drinker (Mari og Cathrine, i all hovedsak Cathrine). Noe som igjen førte til rimelig bra promille. Men men. Så dro vi til Storås, og det er en fantastisk plass. Veldig, veldig mange mennesker, og veldig, veldig mange heite gutter. Cool.

vel...

Dette med å blogge absolutt alt skar seg litt. men sånn er det vel med de fleste nyttårforsett. sånn kan det gå.
denne uka har vi altså begynt på skolen igjen, og vi har fått haugevis med oppgaver. men det blir nok festlig skal du se.
nå skal jeg på kino med Karina og Cathrine og det blir nok fint. hei nu!

Nytt og bedre...

jeg har bestemt meg for å bli flinkere til å blogge. så nå skal jeg blogge alt. absolutt alt. det tipper jeg blir interessant og spennende for dere lesere. nå sitter jeg på skolen og venter på at den skal begynne. cathrine kom akkurat. det mangler noen, men detta tar seg opp for hvert minutt. WOHOOO!

Nyttårsaften og slikt

Så da var det jaggu et nytt år. jaja, sånn kan det gå, åra går nå bare fortere og fortere osv. i år var jeg faktisk i oslo, sammen med denna merete med venner. hvem skulle tro det. Merete har mange venner, og de var vi på middag hos. Det var rimelig trivelig å møte dem, selv om det ble litt over kanten spennende å møte alle de som var på den festen vi dro på da klokka nærmet seg tolv. straks jeg åpna munnen fikk jeg høre "ERRU TRØNDER!?!?!". Og sånn gikk kvelden. Merete var møkkings, så der var alt som det skulle være.
Nå er man snart i Trondheim igjen, og det gleder jeg meg stort til.

Så joda

Jeg har egentlig ikke stort å skrive om nå, vil bare ønske alle sammen en fortsatt god jul, og et godt nyttår!
Og Joachim: beklager at jeg ikke kom på besøk. det er ganske langt å kjøre til brummundal, og dermed tar det sin tid. når jeg endelig kom ned dit var det ganske seint, og da stod nok du med et salig smil sammen med a bjørg og han far og pønta juletre, og da ville jeg ikke forstyrre. forøvrig så jeg ikke en eneste rotte under mitt besøk, så jeg bekymret meg unødig.Mangelen på rotter kan ha en sammenheng med at kattene til søstra mi var rimelig runde, for ikke å si feite.

Alt på stell. nesten.

Nå har jeg løpt rundt og lekt journalist hele uka. det er noe koslig og sjarmerende og bittelitt trivielt over det, og jeg har det fint.
i morgen drar jeg til brummundal, som er nesten det samme som hamar, selv om joachim sier at det ikke er det. det er med litt blandede følelser jeg tar den turen, fordi jeg har hørt noe ganske ekkelt. (hold deg fast, unge grønnsveen.) der sa de at i hamar, der var det så mange rotter som hadde tatt turen opp (fra hvor enn de bor) og kommet seg inn i husa til folk gjennom rør og lignende. er det en ting jeg er redd for, så er det rotter. og jeg vil i hvertfall ikke at de skal bo i samme hus som meg i jula.

ukens sykeblomst

denne ukens blomst går atter en gang til cathrine. dette fordi hun har blitt påkjørt, og da er det fint å få en blomst. (tipper du blir misunnelig karina, men det skal du ikke være. dersom du hadde blitt påkjørt, hadde du fått en blomst til du også. bank i bordet.)

Journalist.

Nå har julefreden har senket seg, snøen har kommet, og Mari har dratt hemmat tel jul. Men fri, det får man ikke. Med ambivalente følelser er jeg tilbake på jobb. Joda det føles bra, men enda bedre hadde det vært om jeg visste hvor mye jeg skal jobbe. Eller hvem jeg skal jobbe for. Vet ikke. Jaggu. Spenningen er til å ta og føle på før det første redaksjonsmøtet. MEN jeg har fått et kontor. Enda godt. Noen ting er som det skal være.

Får Mari litt fri i jula? Får hun jobb i det hele tatt? Hvem har tatt over stillingen som redaktør? Følg med i neste episode.

Ukens blomst

siden ukene går så fort, kan det ikke gis ut en blomst hver eneste en. men de skal komme med jevne mellomrom, men bare når noen har gjort seg fortjent til den. det er viktig. denne, det kan for eksempel være en julestjerne nå i disse juletider, går til Cathrine. Ja, hun har kanskje mast og oppfordret til dette selv, men det går greit. hun har fortjent det. av flere grunner: mye fordi hun så velvillig låner bort sukkerbiten sin (fototing vi ikke kan navnet på),og fordi hun låner bort mye annet, filmer for eksempel. jeg liker å låne filmer. men like mye fordi hun er ei kjernedame. sånn. da fikk du den, cathrine! god jul.

Ode til Merete. Eller Merten. Eller unge frøken Skogrand.

Lenge har jeg lovt Merete å skrive litt om henne. Hun har vært dypt fornærmet fordi hun på sett og vis har blitt litt oversett her. Det har absolutt ikke vært med vilje, det har bare blitt sånn. Egentlig har den trenden snudd, da hun var på en stor prosentandel av bildene fra Jul i Dronningensgate. Men men. Hun fortjener litt til kanskje. Og i går fikk jeg i tillegg ny kunnskap om henne, det er fint, for da har jeg mer å skrive om. Ikke det at hun ikke er en person det ikke er mye å si om, men det er alltid litt vanskelig når man må presse det fram på en måte. Når det ikke kommer fritt og uten tvang. Litt som det hadde blitt hvis denne bloggen hadde blitt skrevet i fylla. Da blir man alltid så glad i alle. Men nå har det seg sånn at jeg er klinke edru, allikevel går jeg på med friskt mot:
Merete heter Merete Skogrand. Hun har en mor og en far, og de er gift. Det er rart, jeg kjenner nesten ingen med gifte foreldre. Men det er mest fint. De heter kanskje Rolf og Marie. Kanskje ikke. Selv om de har oppdratt Merete til det hun er i dag, er de noe ganske annet enn henne selv sier hun. Det kan jeg ikke bekrefte, for jeg har aldri møtt dem. De bor i Kongsvinger og ikke på Kongsberg, som det er lett å tro. Der har også Merte bodd i lang tid, før hun bestemte seg for å dra til Trondheim. Her har hun bodd noen år, hvor lenge er ikke godt å si. Nå er hun 23 år. Hadde bursdag 22. november. Det husker jeg, for 22. er også min dato. (Hadde foreksempel foreldrene hett det samme som mine, hadde jeg husket deres navn også.) Merete studerer filmvitenskap, og det er ganske rart, i og med at hun for kort tid siden uttalte at "jeg sovner alltid når jeg ser på film jeg!". Men hun har en avtale med en i klassen, som vekker henne når hun har filmforelesninger. Det gjelder å legge forholdene til rette når man studerer. Ellers skriver hun for trondheims studentavis, men liker nok best å drikke øl i de samme lokalene. Hun er kronisk for seint ute, man må som regel plusse på en ekstra time hvis man har avtalt noe. Det går helt fint når man først har blitt vant til det.
En annen artig ting me unge skogrand er at når man sier navnet på et eller annet indre organ i menneskekroppen, må hun strekke på seg. (sånn som andre mennesker gjør når de gjesper.) dette fant jeg ut i går, og det var artig. Det tar helt av. En gang skal jeg passe på at alle på et vors roper MILT, LEVER osv med jevne mellomrom. Da blir det travle tider for hu mor.
Nå gidder jeg ikke skrive mer, for det kan bli litt kjett å lese.

Og så var det julebordet

Julebordet skal blogges grundigere senere, når jeg får tak i noen bilder. Men jeg måtte tjuvstarte med dette bildet, som jeg på fiffig vis har stjålet fra Heidi. Håper du tilgir meg, heitedamo. Det var bare så fint. Måtte le litt. Jeg er bra skyss.