De aller fleste ulykker skjer i hjemmet (eller på Brukbar)

Pass på hvor du plasser albuen din. Før du vet ordet av det sitter den fast, og DJen må spraye deg løs med JIF.

Paris, baby

Jeg skal til Paris på mandag! Jeg gleder meg stort til å se de to blonde rakkerne her.

Get up and dance!

I dagens adressa kunne man lese at Jan Thomas nå er aktuell med ny bok, ny tv-serie oooooooooog (trommevirvel...) NY SINGEL! Det er for godt til å være sant, jeg orker ikke helt tenke på det. Og for de som lurte heter den selvfølgelig Get up and dance. Å ja.

Bon anniversaire

Det forrige innlegget var forøvrig nummer 200. Der tenkte jeg egentlig jeg skulle ha noe spektakulært, men jeg var i Jan Thomas-rus og måtte ut med det så fort som mulig. Jeg er allikevel fornøyd med innlegget, det kan tross alt ikke bli bedre.

...men er det ikke?!?

I dag har jeg hatt øyekontakt med Jan Thomas.
Jeg ble fjollete og rød i kinna og måtte løpe og gjemme meg, men jeg ble glad langt inn i sjela. For en herlig kar.

Tante

Jeg har fått et nytt tantebarn. Hun heter Melis og er nesten bare en klump med pels. Men hun er veldig søt for det. Jeg ville at hun skulle hete Bob, men jeg fikk ikke gjennomslag for det.

Assistent

I dag har jeg vært i Klæbu og hentet juletre. Det faktum at jeg måtte inn i skogen og hugge det selv kom som en aldri så liten overraskelse. Det snødde. Og regnet. Og blåste. Og treet var litt av en jævel, stort og tjukt og tungt og det vokste langt fra veien. Etter å ha slept det til bilen, fått den inn lasterommet, bundet fast treet og dørene på finurlig vis, kjørte jeg meg fast i snøen/gjørma. En bonde kom og trakk meg opp. Tipper han tenkte sitt om hu nedsnødde byfrøkna med kåpe, tynne klær og maskara i hele ansiktet. Akk, det lukseriøse assistentlivet.

Shake that ass!

Sjelløs

Jeg har vært på Downtown. Helt sant. Det var som å være på Ibiza, jeg var redd nesten hele tiden, og da jeg danset motorsagdansen så alle på meg som om jeg hadde en penis i panna.

Ting jeg lurer på

Dette har jeg lurt ganske lenge på: Hvorfor blir månen så innmari liten på bilde?
Jeg har lagt ved et foto for å illustrere dette. Månen er den gule flekken bak broren til Caroline, den røde ringen rundt viser ca hvor stor den egentlig så ut.

Heidi, di gudinna

Du har hatt bursdag, din fagre møy! Hipp hipp! Dutrodde kanskje jeg hadde glemt deg, men den gang ei. Jeg har vært utenfor allfarvei hvor internettet ikke finnes, men jeg har feira deg som best jeg kunne. Jeg hadde ikkeno´ Eifeltårn å holde lappen foran, så derfor måtte jeg kompensere med ekstra mange bilder. Om ikke annet er bildene tatt på Røros, som står på UNESCOS World Heritage List, og det er ikke dårlig det heller.




Broren til Caroline har også feira deg:


Videre skal du her få en slags bursdagsgave. Du ønsket deg lettkledde bilder, og det skal du få. Det har du fortjent.

Nye tider

Jeg ser at jeg tendenserer til å produsere svært korte blogger for tiden. Gjerne med et bilde eller en video, slik at jeg kan skrive minst mulig. Dette er en trend jeg gjerne vil snu. Problemet er bare at det skjer så innmari lite spennende for tiden. Jeg lever et voksenliv, med de problemer det innebærer.
For eksempel driver jeg og kræsjer litt bil, det er slettes ikke gøy. Det blir det mye hodebry og mageverk av.
Mitt voksenliv består videre av innmari mye jobb. Eller rettere sagt, noen ganger ingenting, andre ganger masse. For eksempel fikk jeg pressa to arbeidsuker inn i en forrige uke. Sånt blir man sliten av, men sånn er det å være frilanser og leve på lykke og fromme. Det er bare å krysse fingrene og håpe på det beste.
Ellers reiser jeg mye til Oslo. Det liker jeg godt, og jeg lar meg fascinere av søringene. For eksempel fikk jeg her om dagen være vitne til årets første snøfall i hovedstaden, noe jeg lenge har ønsket å overvære. Og det stod ikke tilbake for forventingene. 2 mm snø, og trafikken stod, trikken stod, flyene var forsinket, togene likeså. Alle skulle ut å kjøre på sommerdekk, bilene stod eller lå tett i tett i grøftene og det var stort sett krisestemning i hele byen, folk uffa og bar seg i øst og vest. Dette syns jeg er veldig festlig, for de blir like overrasket over snøen, hvert eneste år. Og hvert år er det hovedsak på nyhetene samme dag.

Dette bildet har jeg stjålet av Karina for å illustrere hvor mye snø som skal til for å sette søringene ut av spill. (Forøvrig en idé om noen har planer om å invadere byen. Spre rundt deg med litt snø, så har du dem.)
Som en artig ekstraopplysning kan jeg fortelle at bildefilen hennes heter "enbalkongerenbalkong.jpg". Det syns jeg er en rar ting å kalle en fil, men jeg skal ikke spørre. Karina holder fortsatt på med sitt forstår jeg, og det er en betryggende tanke.

Winter

Innmari fin sang. Kanskje ikke så innmari fin video. Der har hu noe å lære.

Fokus

Akkurat når man kan begynne å få troen på at amerikanerne har tatt til vettet, ser man dette.

Tilbakeblikk

Lite gjør meg så glad som dette.

Hva gjør man om ikke hele familien kan stille hos portrettfotografen?