Ingen vet hvor Herren hopper

Nå har han gitt meg håndeksem. Det medfører en del vanskeligheter, blant annet kan jeg ikke røre plast, grønnsaker, kjøtt, fisk, vaskemidler og sjampo med mindre jeg har på meg først krem, så bomullshansker og deretter allergitestede gummihansker. I tillegg sa legen at boning og ugressfjerning måtte jeg overlate til andre. Fan. Der gikk juleshiningen til helvete.
Ellers har jeg tatt bilde av en død fisk som kommer fra Peru. Her er den.

Bø

Det har vært Halloween, og det feiret vi med brask og bram i Osloveien 16. (Kanskje 18. Jeg vet ikke. Alle bor i Osloveien og det går i surr for meg.) I hvertfall- vi så skrekkfilm, og jeg ble veldig redd og skrek litt og måtte holde i Joachims muskuløse arm og Heidis strikkejakke-arm. Tryggere kan det ikke bli. Etterpå så vi Lovers Guide 2. Det var en fin avslutning på kvelden, og vi lærte blant annet at man bør dekke seg litt til for å ikke virke for tilgjengelig på en mulig partner. Good to know.

Lukket avdeling

I går tok jeg bilder av mennesker som bor i Osloveien. Ikke alle, for der bor det flere enn man kan tenke seg. Jeg gjorde et lite utvalg, og jeg var godt fornøyd med disse, selv om de til tider var litt umulige å ha med å gjøre. Sånn ble det.

Leave your hat on

Av og til er det greit med et lite tilbakeblikk. Dette bildet er fra bursdagen min, da Joachim strippa for meg og trodde at jeg var eneste tilskuer, mens det i virkeligheten var hele Fotofagskolen. Det var vakkert og rørende, og jeg lo så jeg hadde vondt i magen i flere dager etterpå.

Oh salige mandag

Mandager har et dårlig rykte på seg. Det er på´n igjen og lenge til helg, hele fem dager, og jeg kan godt forstå at folk kan bli deprimerte av den grunn. Jeg er ofte det selv. Men ikke i dag. I dag var det fan meg på tide at det ble mandag. For når man har hatt helga fra nord er det like greit. Fredag startet bra. Fri fra skolen og vin om kvelden. Stort bedre kan det ikke bli. Lørdag startet ok, tok bilder og var flink jente. Men så var det vors i heimen, og det ble litt for mye øl, og så var det konsert og alt for mange mennesker, og jeg fikk litt klaustrofobi, så jeg gikk hjem, men der var det the Voice og paljettopp-jenter som råda, og jeg måtte legge meg litt nedpå, men det gikk rundt, og det var bråk og jeg torde ikke hente vann pga alle paljettene, og jeg ble redd. Og så sovna jeg, og våknet av at jeg var veldig dårlig, fant Heidi på sofaen, som også hadde vært veldig dårlig, og jeg måtte le litt og fikk lyst til å ta bilde av henne, men var helt ute av stand til å beherske et kamera, så jeg måtte legge meg igjen, og det neste som skjedde var at mamma ringte og ville kjøpe lunsj til meg. Jeg tror ikke jeg var så godt selskap.
Jeg er glad for at det er lenge til helg igjen.

De viktige tingene

I dag ble det ytret et ønske om at jeg skulle blogge igjen. Det er for lenge siden sist, ble det sagt. Det må jeg bare si meg enig i, men nå har begivenhetene liksom hopet seg opp, og det føles håpløst å få kontroll over tingene igjen. Derfor skal jeg heller ikke prøve.
Men jeg kan fortelle om hva jeg er mest opptatt av akkurat nå:

Bryllup- I går var jeg i en brudebutikk for å se på kjoler til skoleoppgave, og da ga butikkdama meg et varmt og hjertelig blikk, la hodet på skakke, slo hendene sammen og sa "skal du gifte deg du da?". Jeg lo.
Vær- Trondheim er schizofrent, et øyeblikk skinner sola og du svetter i høstklærne, det neste går du i 45 graders vinkel på grunn av hagl/regn/snø og vind eller helst alt samtidig.
UKA- Joda, det er stas, selv om programmet er kjipt og naboene klager over støy. Men nå er jeg lei. Det er nok nå. Det er alt for mange mennesker der, og jeg får klaustrofobi.
Øl- Det forundrer meg hvor mye jeg kan tenke på og ha lyst på øl, men når jeg først får det er det ikke så stas allikevel. Det er litt som godteri, det kan ofte bli en gedigen nedtur.

Fjøstøs

I det siste har jeg tilbragt dagene i et fjøs. Det har jeg satt umåtelig stor pris på, til tross for at alt fotoutstyret mitt lukter ku. Nå har jeg vendt tilbake til sivilisasjonen, med ro i sjela og en anelse breiere dialekt.

The noted birdphotographer

... og hans venn Ken:

Brent barn leker best

It´s a hard knock life. På tirsdag fikk jeg olje på hånda mi. Kokende sådann. Det var vondt, og jeg måtte sove med en laksefilet bundet til hånda. Nå er det bedre, men jeg har et stort rødt merke etter oljen. Det ser barskt ut.

People would go crazy for these women in my country

Storås

Vel overstått. Det var storartet og drøyt og vått og herlig. Men nå er jeg sliten, for jeg har tre dagers oppspart fyllesjuke og fylleangst. Dessuten er jeg lei meg fordi det er et år til neste gang.

Mari, fyllefotografen

Ex-girl. Freakshow.

Sierre Leone`s Refugee All Stars

Gogol Bordello. Very nice.

Moving Oos

Draumir. D va veldig fint, e bynt nesten å grin.

E fant Ståle oppi toppen av et tre.

Sjå, der sitt`n.

Køa fra nord.

Julius har kledd på sæ d mest esensielle.

Kristin på sjarmisfylla.

Samlavet.

Stålesen i indiecampen.

Ich habe angst

I dag har jeg angst fordi jeg er en fotograf. Jeg er fotografen med kamera-angst. Angstfotografen. Dårlig kombinasjon. Dagens angst kommer av at jeg har tatt bilder for denne regionsavisa for Trøndelag og omegn. Veldig skummelt. Veldig gøy. Men mest skummelt.
Fordi jeg har tatt disse bildene, måtte jeg på det runde røde for å redigere. Der er det mange slike utenlandske mennesker som er turister. Det er spennende, det er mange mystiske språk. Og mange nye lukter, som mange ville sagt. Svette, som jeg velger å si. Ingen grunn til å romantisere turistene.

Carola

Her snakker vi Grand Prix-håret fra nord.

Angst

I dag våknet jeg av en lyd på stua. Der lå Heidi. Hun hadde angst, akkurat som meg, og vi husket ingenting. Heldigvis lå det et kamera på stuebordet med bildebevis fra gårsdagen. Det var opplysende, men veldig veldig skummelt.








Så gikk vi i Ilaparken. Etterpå spydde Heidi i prinsenkrysset.

Nedtelling

Det er 8 dager igjen. 6,5 arbeidsdag. Jada, vi snakker om Storås. Kanskje er det unormalt å glede seg så mye. Det er tross alt ikke snakk om Roskilde eller andre store greier. Allikevel- jeg har tre dager fri, og det kan nesten kvalifiseres som en ferie. Derfor gleder jeg meg. Dessuten blir det musikk og alkohol og badestamper. Dette kan jo ikke gå galt.

Lunsjblogg

Kanskje skal man ikke blogge når man er på jobb. Jeg gjør det allikevel, fordi jeg har lunsj, og den tiden må jeg vel selv kunne bestemme over. Jeg velger altså å bruke den til blogging. Det er ikke stort jeg vil formidle, men det er ganske viktig. For meg i hvertfall. Når man sitter på et kontor eller kjører bil store deler av dagen, hører man mye på radio. Jeg elsker å høre på radio. Ja, jeg vil faktisk bruke et så sterkt ord. Så hvorfor hvorfor hvorfor må to av disse timene da gå med til et tulleprogram med en tulleprogramleder som har et navn som begynner på M og slutter på ariusstrand? Som vikarierer for en annen tulleprogramleder som har et navn som begynner på M og slutter på ina? Jeg bare spør. Snart boikotter jeg P3 og blir en slik intellektuell og slitsom person som hører på P2.

Do you know how to dance rock and roll?

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg visste ikke at det var en egen gren innen dansing en gang. Dette var det en mann på ca 50 år som spurte meg om. Det var spennende, og selv om jeg sa nei prøvde jeg å observere ham litt, slik at jeg om ikke annet kunne plukke opp et par tips om rock and roll. Vel vel- denne helga har blitt tilbragt delvis på Storås og delvis i dyp søvn. Perfekt. Jeg vurderer å bytte utested snart, da vakta på Storås sa "jeg ser deg vel om ikke så alt for lenge!" da jeg gikk i går.

Nå har jeg forresten kommet over halvveis i min karriere i lokalavisa. Jeg har kommet over den verste kneika, og det er bare tre uker, eller 14 arbeidsdager igjen. Veldig fornøyd med det, selv om jeg begynner å få taket på det. Jeg har blitt en jævel på laks, lokalpolitikere og generell forståelse for lokalsamfunnene. Men kort tid igjen på jobb betyr to ting; Kort tid igjen til festival og kort tid igjen til den mystiske eventyrturen. Vi glær oss.

Trist

I dag regner det. Og Espen drar hjem. Dessuten er det fire dager igjen til helg (hvis man regner med dagen i dag). I tillegg går Tour dehelvetesfrance på tven. Hele dagen så og si.

Mari med tidsriktig frisk teint

Denne helga har jeg gjort mangt. Jeg har drukket store mengder øl, og jeg har danset. Masse. Vilt og hemningsløst, og det er ikke sikkert det var så sjarmerende. Men det var gøy. Det er det viktigste.
I dag har jeg investert i følgende:
En veldig bra film.

En cd, som jeg ikke vet om er bra enda, men jeg håper det.


Jeg har hatt en frokostdate på kafè, og det var eksotisk, nesten som å være på ferie. Og jeg har pekt på folk sammen med Heidi og Cathrine. I tillegg har vi vært kultiverte og gått på utstilling med skulpturer. Det var magisk, og jeg ble redd og fascinert på en og samme tid. Den står på Bastionen og er flott. Anbefales, men kanskje ikke en dag da man er fyllesjuk og har frynsete nerver.

Jeg har dessuten lest en ting som jeg lo godt og lenge av. Det stod i et magasin som er beregnet på mennesker som er over snittet interessert i mote. Dette stod i et intervju med en fotograf: "Han er lang,tynn, snauklippet og Calvin Klein-trendy: beige Levis (W34 L36), rød jakke uten logo, tidsriktig frisk teint og lyst hår". Jeg likte særlig dette med at de skriver størrelsen på buksa og den tidsriktige friske teinten. Når jeg er en hipp og trendy kjendisfotograf vil jeg ikke at slikt skal skrives om meg. Bare så det er sagt.

du trivelige trøndelag

Som tidligere nevnt er det dumt å dra på festival. Man kan i verste fall drukne, i følge flere aviser. Jeg er derfor sjeleglad for at jeg ikke er på festival. Her er det tvert i mot fint vær, og det er dessuten helg om 40 min. Sol, helg og besøk fra regnstrøkene. det kan ikke bli stort bedre. oweowe!