"BEEEEEEERGEN!"

Jeg har snart levd i tjueto år. På tjueto år har jeg rukket mangt, jeg har vært i mange land, og mange byer i Norge. Oslo. Kristiansand og -sund. Mo i Rana faktisk. Og andre. Men Bergen, der har jeg ikke vært. Ikke før denne uka. Og det var bare tilfeldigheter som førte meg og resten av banden dit. En reklame faktisk. For Gilde. Eller opplysningskontoret for kjøtt. Ikke godt å si. Men uansett- tilfeldigheter. Vi hadde ingenting spesielt å utrette der. Det var liksom ikke sånn at vi skulle på en kul messe eller noe, som Heidi påpekte.
Messe eller ei, vi la i vei på tirsdag. Naive som bare uerfarne roadtrippere er. Det er overraskende hvor langt det er til Bergen. Hvem skulle tro. Ser ikke sånn ut på kartet. Men femten timer tok det jommen. Kart er lunefulle.
I godt selskap går det allikevel fint å sitte femten timer i bil. Og det stod ikke på underholdningen. Vi hadde Lena fra døden på Oslo S. Og vi hadde naturen, som ga oss en elg. Den var stor og skummel, og gjorde at resten av turen i stor grad var preget av nettopp elger. Og frykten for å kræsje med dem. Karina, som har vokst opp i Kongsberg, og som derfor er proppet full av en hel rekke røverhistorier, tror at hvis elgen under kræsjen skulle få hodet inn i bilen, vil den spise deg. I pur frykt. Deg eller elgen. Vi forklarte Karina på en diplomatisk måte at det nok ikke var tilfelle, men det aner meg at hun ikke godtok forklaringen vår. Allikevel- kanskje har hun lært noe på det. Hun lærte også at det finnes moskus i Norge. Sjokket var påfallende stort. Men hun kom over det.
I Bergen bodde vi hos Fiffen, mens Joachim bodde hos broren sin, som er akkurat som Joachim. Men bare utenpå.
Vi lekte turister, og vi var på mange merkelige utesteder. Det var Bergen, kort fortalt. Selv om jeg ikke skriver så mye om det, hadde jeg det veldig fint, og det hadde nok de andre barna også.
På fredag dro vi hjem igjen, og vi hadde på forhånd konfrontert det lunefulle kartet, og funnet en smart rute som nok ville korte ned turen med kanskje seks timer. Det tok 14 og en halv time. Vi sparte inn en halvtime. Det er ikke seks timer, men det er bedre enn ingenting. Vi var litt fyllesjuke og forvirra og det hele var ganske merkelig. Heidi var til tider ikke helt sikker på hvor vi var på vei hen. Men vi kom frem til slutt. Og senere kommer det bilder.