Bissi

I dag har det skjedd en hel del, selv om det ikke har gått mange timene av dagen. Jeg har vært på biblioteket og tenkt på farger og Itten og treklanger og andre essensielle ting. Deretter kjøpte jeg rablebok og fargegubbar, og jeg er særdeles godt fornøyd med investeringen. Og så har jeg tegnet. Tegnet og tenkt og klekket ut en rekke ideer. Jeg er ikke særlig god til å tegne, men det er fint og koselig og litt nostalgisk. Jeg liker særlig godt fargegubbene. De er små og tjukke og de smiler. Attpåtil er de giftfrie.
Om litt skal jeg på tokt til Ikea. Jeg er redd for Ikea.

Ittno tull

I dag er det søndag, og jeg er på skolen. Klokka er ennå ikke tolv, og jeg har vært her noen timer. Alt dette gjør meg ganske forvirret, ting er ikke som de skal være. På søndager skal man sove lenge, og deretter ha angst. Jeg har ingen angst. Og jeg har i hvertfall ikke sovet lenge. Jeg føler meg som et nytt og bedre menneske.
Og dette var helga:
Fredag: Syk, men ignorerte det. Dro på kino med K og Cathrine, og vi så Blood Diamonds. Det var en knakendes bra film, selv om det var mye blod og gørr og den ellers var utrivelig på alle vis. Men det var for de i filmen, vi hadde det bra. Lørdag: Syk, men ignorerte det igjen (noe som forøvrig viste seg å være ganske dumt, da jeg fortsatt er syk), og dro på konsert. Der var frøken Sundfør, og jeg er nesten forelsket i henne. I stemmen i hvertfall. Der var det også andre mennesker som spilte og sang, men det var not so much. Ingen fare for noen fremtidig forelskelse der. Så jeg tok med meg feberen og mannehosten min og dro hjem. Angret litt, men føler meg flink og fornuftig og veldig fotograf i dag.

Wæææ....

Jeg er fortsatt syk, men det er egentlig ikke så verst. For det første fordi det er usaklig kaldt ute, for det andre fordi det alltids er noe å se på tv. (Dessuten har jeg adoptert Joachim sin hobby; beundre "den mest brukte pigefotografen i Danmark". Det er forfriskende og veldig irriterende.)
Det er fint å ta livet med ro for en gangs skyld, og dessuten slippe turen til Ilsvika i tide og utide.
Men all denne freden og roen har Karina på brutalt vis ødelagt for meg. For noen minutter siden, og bare ved en enkelt blogg. For Karina er en pliktoppfyllende jævel, og er i god gang med oppgavene sine. Sug kuk i helvete. Nå er jeg stresset, men syk nok til at jeg er ute av stand til å gjøre noe med det. Det er ikke en ideell situasjon.

Joda.

I dag er det onsdag, og jeg er syk. Det er ganske synd i meg, og jeg kjeder meg en god del.

Holgarize me!

Jeg har fått et nytt, fint kamera. Det er i all hovedsak laget av plast, og det heter Holga. Jeg er glad i det. Det tar fine bilder, og her er noen av dem. Det er et kaos, men det får man tåle. Her er det litt Bergen, litt Oslo, litt vorspiel og litt samfundetfest.

"BEEEEEEERGEN!"

Jeg har snart levd i tjueto år. På tjueto år har jeg rukket mangt, jeg har vært i mange land, og mange byer i Norge. Oslo. Kristiansand og -sund. Mo i Rana faktisk. Og andre. Men Bergen, der har jeg ikke vært. Ikke før denne uka. Og det var bare tilfeldigheter som førte meg og resten av banden dit. En reklame faktisk. For Gilde. Eller opplysningskontoret for kjøtt. Ikke godt å si. Men uansett- tilfeldigheter. Vi hadde ingenting spesielt å utrette der. Det var liksom ikke sånn at vi skulle på en kul messe eller noe, som Heidi påpekte.
Messe eller ei, vi la i vei på tirsdag. Naive som bare uerfarne roadtrippere er. Det er overraskende hvor langt det er til Bergen. Hvem skulle tro. Ser ikke sånn ut på kartet. Men femten timer tok det jommen. Kart er lunefulle.
I godt selskap går det allikevel fint å sitte femten timer i bil. Og det stod ikke på underholdningen. Vi hadde Lena fra døden på Oslo S. Og vi hadde naturen, som ga oss en elg. Den var stor og skummel, og gjorde at resten av turen i stor grad var preget av nettopp elger. Og frykten for å kræsje med dem. Karina, som har vokst opp i Kongsberg, og som derfor er proppet full av en hel rekke røverhistorier, tror at hvis elgen under kræsjen skulle få hodet inn i bilen, vil den spise deg. I pur frykt. Deg eller elgen. Vi forklarte Karina på en diplomatisk måte at det nok ikke var tilfelle, men det aner meg at hun ikke godtok forklaringen vår. Allikevel- kanskje har hun lært noe på det. Hun lærte også at det finnes moskus i Norge. Sjokket var påfallende stort. Men hun kom over det.
I Bergen bodde vi hos Fiffen, mens Joachim bodde hos broren sin, som er akkurat som Joachim. Men bare utenpå.
Vi lekte turister, og vi var på mange merkelige utesteder. Det var Bergen, kort fortalt. Selv om jeg ikke skriver så mye om det, hadde jeg det veldig fint, og det hadde nok de andre barna også.
På fredag dro vi hjem igjen, og vi hadde på forhånd konfrontert det lunefulle kartet, og funnet en smart rute som nok ville korte ned turen med kanskje seks timer. Det tok 14 og en halv time. Vi sparte inn en halvtime. Det er ikke seks timer, men det er bedre enn ingenting. Vi var litt fyllesjuke og forvirra og det hele var ganske merkelig. Heidi var til tider ikke helt sikker på hvor vi var på vei hen. Men vi kom frem til slutt. Og senere kommer det bilder.

Om å drikke inn nye mennesker

Sånn var jeg og Merete da vi hadde inndrikking i det fine røde huset i Trondheim. Jeg var rød, og Merete var hvit. Engel og djevel. Du må være djevelen, sa Merete. Ja ja, sånn kan det gå. Jeg liker Merete allikevel. Jag och du Merete. Du och jag. Vi var ganske fine.

Ferie:)

Nå har jeg vinterferie, og når man har ferie skal man på tur. Først dro jeg til Oslo for å besøke unge Munkebye, og om noen timer drar jeg til Bergen. Oslo var fint og kos og fryd og gammen. Verdt 12 timer på tog med mennesker som bruker en hel masse mer plass en hva setet deres tilsier, og et tog som er gjerrig på varmen.
Espen har nettopp flyttet til et nytt sted, som var fint, men mest kaldt. Og dessuten med helt idiotiske sengeløsninger. Slike steder får meg til å like Dronningensgate enda bedre. Lørdag var vi på konsert med Pleasure, og det var bra, for ikke å si fantastisk. Pleasure er på mange måter mitt og Espen sitt band, så det er mulig jeg er litt ukritisk, men det tror jeg ikke.
Vi gjorde mange andre ting også, og jeg har lekt med min brand new Holga. Om en stund, når jeg er hjemme igjen fra min andre utflukt, skal jeg blogge noen av dem. Hvis det viser seg at jeg og Holgan kommer godt overens. Det kan jeg ikke garantere.
I morgen skal vi altså til Bergen, og akkurat nå begynte jeg å lure på om jeg finner igjen førerkortet mitt. Ikke godt å si. Karina sliter hvis jeg mot formodning skulle konkludere med at det er forsvunnet.

Tirsdagens bilde

...var av Stine. Stine er kald og sliten og litt uteliggeraktig, fordi hun later som hun er en fattig kone fra tredvetallet som ble et offer for Cartier-Bressons trang til å fange øyeblikket. Jeg later som jeg er Cartier-Bresson som løper rundt og er opptatt av at alt skal stemme. Vi gjorde så godt vi kunne begge to.

Og dagens bilde...

...er av Joachim. Jeg leker at jeg er Lorca Di Corcia, og Joachim leker at han er trist, lei og ensom.

Om å blogge for å unngå å gjøre andre ting.

Nå er jeg nervøs, og da må jeg blogge. Selv om jeg sikkert skulle lest. Fotohistorieprøven nærmer seg faretruende, og alle sitter rundt omkring på skolen og leser og ser innbitte ut. Jeg har gitt opp. Det får gå som det går. jeg tror neppe det går så bra, da denne uka, som skulle brukes til lesing, har blitt brukt til mye annet unyttig tull. Men i og med at jeg faktisk har brukt et halvt år oppe på Dragvoll til å studere nettopp fotohistorie, skulle man tro at dette vil gå strålende. Jeg er skeptisk. Jeg husker nesten ingenting fra det emnet. Og det gir meg nok en grunn til å konkuldere med at all utdannelse på Dragvoll er bortkastet tid. (Beklager hvis noen føler seg tråkket på. Men dere vet det nok, hvis dere våger å tenke etter.) Men etter prøven er det ferie, og det skal bli fantastisk, rett og slett.
Det er i skrivende stund akkurat 25 timer til jeg sitter på toget til Oslo, og jeg gleder meg vilt og hemningsløst. Selv om jeg går glipp av ByLarm. MEN det går greit. Hadde ofret ti Bylarmer for å dra faktisk.

Bokstavelig talt.

I går var jeg, Joachim og Karina veldig kultiverte. Vi var på foredrag med Erlend Loe, og hadde det fint. Vi nikket annerkjennende til det han sa, og klappet på de riktige stedene. Vi var som kunststudenter på et vis, det var like før vi begynte å forbanne det kommersielle yrket vi nå har valgt.
Erlend Loe er en bra kar, og jeg har tidvis nesten vært forelsket i ham. Så bra er han. I går hørte jeg dessuten sjokkerende nyheter; unge Loe har gitt ut en bok som har gått meg hus forbi. Før jul en gang. Og denne har jeg altså ikke hørt om. Hvordan kan det ha seg? måtte jeg spørre meg selv. Det vet jeg ennå ikke, men jeg skal få lest den ganske snart. Og så skal jeg begynne å følge litt mer med i den litterære verden, man ser ikke mye til den der nede i Ilsvika. Der er det bilder somn gjelder hele dagen, og det er kanskje ikke så sunt. I hvertfall ikke over lengre perioder. Og dersom denne boka faktisk bli utgitt før jul, må det jo telles som en lengre periode.
Nå er det fotohistorie som gjelder, i morgen er det prøve. Og så er det ferie, og tur til Oslo. Og Bergen. Masse turing.

Man kan ikke alltid være fotografer...

Noen ganger må man ta en pause og drikke kaffe. Sladre litt, og snakke om foto og livet. Det var fint.
(Disse bildene har jeg stjålet av Joachim. Sorry, måtte bare. Så ut som vi hadde det så kos. Og det hadde vi jo så absolutt:)

Du Joachim, du Joachim

Sånn er Joachim når han er i storbyen. Dette skulle a Bjørg ha sett.

Søndag søndag

I dag er det søndag, og jeg har angst. Alt på stell.

Bedre sent enn aldri

Dette er et modellkort. Det er en stund siden jeg tok det, men blogger det fordiomatte.

Back in the good old days