People would go crazy for these women in my country

Storås

Vel overstått. Det var storartet og drøyt og vått og herlig. Men nå er jeg sliten, for jeg har tre dagers oppspart fyllesjuke og fylleangst. Dessuten er jeg lei meg fordi det er et år til neste gang.

Mari, fyllefotografen

Ex-girl. Freakshow.

Sierre Leone`s Refugee All Stars

Gogol Bordello. Very nice.

Moving Oos

Draumir. D va veldig fint, e bynt nesten å grin.

E fant Ståle oppi toppen av et tre.

Sjå, der sitt`n.

Køa fra nord.

Julius har kledd på sæ d mest esensielle.

Kristin på sjarmisfylla.

Samlavet.

Stålesen i indiecampen.

Ich habe angst

I dag har jeg angst fordi jeg er en fotograf. Jeg er fotografen med kamera-angst. Angstfotografen. Dårlig kombinasjon. Dagens angst kommer av at jeg har tatt bilder for denne regionsavisa for Trøndelag og omegn. Veldig skummelt. Veldig gøy. Men mest skummelt.
Fordi jeg har tatt disse bildene, måtte jeg på det runde røde for å redigere. Der er det mange slike utenlandske mennesker som er turister. Det er spennende, det er mange mystiske språk. Og mange nye lukter, som mange ville sagt. Svette, som jeg velger å si. Ingen grunn til å romantisere turistene.

Carola

Her snakker vi Grand Prix-håret fra nord.

Angst

I dag våknet jeg av en lyd på stua. Der lå Heidi. Hun hadde angst, akkurat som meg, og vi husket ingenting. Heldigvis lå det et kamera på stuebordet med bildebevis fra gårsdagen. Det var opplysende, men veldig veldig skummelt.








Så gikk vi i Ilaparken. Etterpå spydde Heidi i prinsenkrysset.

Nedtelling

Det er 8 dager igjen. 6,5 arbeidsdag. Jada, vi snakker om Storås. Kanskje er det unormalt å glede seg så mye. Det er tross alt ikke snakk om Roskilde eller andre store greier. Allikevel- jeg har tre dager fri, og det kan nesten kvalifiseres som en ferie. Derfor gleder jeg meg. Dessuten blir det musikk og alkohol og badestamper. Dette kan jo ikke gå galt.

Lunsjblogg

Kanskje skal man ikke blogge når man er på jobb. Jeg gjør det allikevel, fordi jeg har lunsj, og den tiden må jeg vel selv kunne bestemme over. Jeg velger altså å bruke den til blogging. Det er ikke stort jeg vil formidle, men det er ganske viktig. For meg i hvertfall. Når man sitter på et kontor eller kjører bil store deler av dagen, hører man mye på radio. Jeg elsker å høre på radio. Ja, jeg vil faktisk bruke et så sterkt ord. Så hvorfor hvorfor hvorfor må to av disse timene da gå med til et tulleprogram med en tulleprogramleder som har et navn som begynner på M og slutter på ariusstrand? Som vikarierer for en annen tulleprogramleder som har et navn som begynner på M og slutter på ina? Jeg bare spør. Snart boikotter jeg P3 og blir en slik intellektuell og slitsom person som hører på P2.

Do you know how to dance rock and roll?

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg visste ikke at det var en egen gren innen dansing en gang. Dette var det en mann på ca 50 år som spurte meg om. Det var spennende, og selv om jeg sa nei prøvde jeg å observere ham litt, slik at jeg om ikke annet kunne plukke opp et par tips om rock and roll. Vel vel- denne helga har blitt tilbragt delvis på Storås og delvis i dyp søvn. Perfekt. Jeg vurderer å bytte utested snart, da vakta på Storås sa "jeg ser deg vel om ikke så alt for lenge!" da jeg gikk i går.

Nå har jeg forresten kommet over halvveis i min karriere i lokalavisa. Jeg har kommet over den verste kneika, og det er bare tre uker, eller 14 arbeidsdager igjen. Veldig fornøyd med det, selv om jeg begynner å få taket på det. Jeg har blitt en jævel på laks, lokalpolitikere og generell forståelse for lokalsamfunnene. Men kort tid igjen på jobb betyr to ting; Kort tid igjen til festival og kort tid igjen til den mystiske eventyrturen. Vi glær oss.

Trist

I dag regner det. Og Espen drar hjem. Dessuten er det fire dager igjen til helg (hvis man regner med dagen i dag). I tillegg går Tour dehelvetesfrance på tven. Hele dagen så og si.

Mari med tidsriktig frisk teint

Denne helga har jeg gjort mangt. Jeg har drukket store mengder øl, og jeg har danset. Masse. Vilt og hemningsløst, og det er ikke sikkert det var så sjarmerende. Men det var gøy. Det er det viktigste.
I dag har jeg investert i følgende:
En veldig bra film.

En cd, som jeg ikke vet om er bra enda, men jeg håper det.


Jeg har hatt en frokostdate på kafè, og det var eksotisk, nesten som å være på ferie. Og jeg har pekt på folk sammen med Heidi og Cathrine. I tillegg har vi vært kultiverte og gått på utstilling med skulpturer. Det var magisk, og jeg ble redd og fascinert på en og samme tid. Den står på Bastionen og er flott. Anbefales, men kanskje ikke en dag da man er fyllesjuk og har frynsete nerver.

Jeg har dessuten lest en ting som jeg lo godt og lenge av. Det stod i et magasin som er beregnet på mennesker som er over snittet interessert i mote. Dette stod i et intervju med en fotograf: "Han er lang,tynn, snauklippet og Calvin Klein-trendy: beige Levis (W34 L36), rød jakke uten logo, tidsriktig frisk teint og lyst hår". Jeg likte særlig dette med at de skriver størrelsen på buksa og den tidsriktige friske teinten. Når jeg er en hipp og trendy kjendisfotograf vil jeg ikke at slikt skal skrives om meg. Bare så det er sagt.

du trivelige trøndelag

Som tidligere nevnt er det dumt å dra på festival. Man kan i verste fall drukne, i følge flere aviser. Jeg er derfor sjeleglad for at jeg ikke er på festival. Her er det tvert i mot fint vær, og det er dessuten helg om 40 min. Sol, helg og besøk fra regnstrøkene. det kan ikke bli stort bedre. oweowe!

Alt så meget bedre

Det tar seg opp. Nå er det ikke hverdag lenger, men helg. Mer skal det ikke til.
Denne helga er jeg på Oppdal hos min søster og hennes ansamling av folk og dyr. Det er en mann og to barn og to kaniner.
I kveld har jeg løpt etter tidligere nevnte kaniner, hoppet på trampoline og malt. Alt dette likte jeg.

Dette er Ina.

Dette er Anita. Hun er min søster.

Sommeren fra nord

Livet mitt er preget av jobb og hverdager. Det er ikke ideelt, da det er sommer og man generelt skal være glad og brun og lat. Jeg er ingen av delene i skrivende stund.
Allikevel, man skal ikke overdramatisere. Jeg har det ok, på grensen til fint av og til. I det siste har følgende fine ting skjedd:
Jeg hadde kinodate med Heidi forrige lørdag, vi så Mørk blå, nesten svart. Morsomt, deprimerende, trist og flaut på en og samme tid.
Jeg har dessuten fått et nytt skjerf, som heidi har makent til. Vi kjøpte det sammen, og heidi prutet på engelsk til en dame som snakket norsk. Det var artig.
Vi har nemlig vært på marked, hvor vi kjøpte skjerf, sukkerspinn og pekte på folk. Trondheims St.hans marked er en selsom begivenhet. Det er grelle klær og ting og det er dessuten alt for mange folk, og de har påfallende dårlig smak. Men det er en opplevelse. Læll.
Det var to positive hendelser. Det er ikke mye på nesten en hel uke. Noe må skje. Jeg må gjøre noe drastisk.

Achtung

Her ser man hvorfor man ikke bør dra på festivaler. Da blir man beruset. Man kan ende opp sånn som denne frøkena. Gjør derfor som meg: Hold deg hjemme og jobb. Det er trygt.

Sistpå

Jeg har vært litt dårlig på blogginga i det siste. Det er det to grunner til:
1. Det har vært for fint vær
2. Jeg har blitt en karrierekvinne.

Først skal jeg ta for meg punkt en.
Altså har det vært sydenstemning i Trondheim. Det er ikke ofte, og derfor må man være inne så lite som mulig. Dessuten har det vært travelt fordi man skulle bli ferdig på skolen. Nå er jeg ferdig med mitt første år, og det føles merkelig. Vi hadde en avslutning, men ikke på den måten man hadde avslutning på barneskolen og senere andre skoler, hvor man skulle vise fram (for egne og andres foreldre) alle de ferdighetene man (sannsynligvis) ikke hassw tillagt seg i løpet av året, og som helst vaar av det kunstneriske slaget. Slikt er det slutt på nå, nå dreier det seg i stor grad om å konsumere mest mulig alkohol.

Dette er vår rektor. Og Heidi.

Dette er Joachim, Karina og Heidi. (selv om Cathrine ikke er med på bildet betyr ikke det at hun ikke var der. Det betyr bare at hun tok bildet.)

GT og en fin hund som heter Iso. Og andre.

Dagen etterpå dro jeg og hu Merete til Munkholmen på romantisk tur. Det var spennende og ganske eksotisk, nesten som å dra på ferie, bare at det ikke varte så lenge. Vi badet og drakk champagne, og det var kos tvers igjennom.








Det var punkt 1 i korte trekk. Jeg skal nå ta for meg punkt 2 i enda kortere trekk.
Dette er min hverdag som en ansatt: Jeg kjører mye bil, hvor jeg hører på radio og synger høyt til. Jeg drikker dessuten enorme mengder kaffe, og har aldri vært så trøtt før. Jeg har dessuten truffet en dame som er svært glad i pøls. Det er vel ikke stort mer å si.

Redaksjonen beklager

Først vil jeg bare beklage at bildene fra i går ikke kommer opp bestandig. Det har vært særlig stor forespørsel etter bildet av Mary Ingunn. Jeg vil bare presisere at bildene kommer opp på pc, men ikke mac. Say no more.
Deretter vil jeg legge til et bilde av meg selv. Karina hadde lagt det til på Facebook, og jeg skvatt da jeg så det. Say no more.

Supertante

I dag har jeg vært stedfortreder for en forelder. Han er broren min, og ungene blir dermed tantebarna mine, eller nevøene mine som slike fintfolk ville sagt. De heter Erik og Daniel, og er ikke så gamle, men de er fine for det. Vi var på Berkåk, og vi har gjort masse forskjellig: vi har sett frokost-tv, vært i min gamle barnehage,lekt med lego, lekt med hund, lekt sjørøver og indianer (!), snakket om navn, kamelbæsj, hester som tråkker i kamelbæsj og popcorn, snakket om farger og dyr, snekret, bygd bil, tegnet, spist is og grøt, besøkt rune (som er min far) og klatret i diverse stativ. Etterpå sovnet jeg på plenen.
Dette er meg og Mary Ingunn. Hun er min mor.

og dette er Daniel og Erik.

Loppis poppis

Den litt mystiske, men fine butikken rett ovenfor huset mitt, som har masse rart i vinduet sitt, blant annet en dalmantinerhund av porselen, skal stenge. I den forbindelse har gresk kor i trondheim arrangert et loppemarked der. Smart. I dag var dagen for å åpne det, og det har vært stor ståhei der inne i flere dager, i hvertfall i går kveld. Da jeg stod opp i dag tidlig var det kø utenfor. nesten ned på trikkeskinnene. Køa fra nord. Da tenkte jeg at loppemarked er en fantastisk ting, MEN man står ikke i kø en time før. Rett og slett. Da det hele hadde roet seg tok jeg med meg Stine bort, men vi slapp ikke inn. De hadde nemlig en dørvakt. Skal det være på den måten, kan de bare ha det så godt.

Nok sol nå

Noen ganger er det vanskelig å få noe gjort. Denne uka her har det vært omtrent håpløst. Det har vært sol i lengre tid, og det skjer ganske sjelden i Trondheim. Når det er sol kan man ikke sitte inne å redigere bilder, slik man skulle ha gjort, da må man være ute. Dette er bilder fra en dag vi var ute i Ilaparken.

Vi hadde en triksekonkurranse, og det var jeg bedre på enn jeg hadde trodd. Allikevel var jeg kanskje dårligst. Muligens på lik linje med Heidi. Vi ser uansett ganske rare ut alle sammen.


I dag er det ikke sol lenger, og det setter jeg i grunn pris på. Når jeg får gjort ting får jeg ro i sjela. Det er bra.