Alt så meget bedre

Det tar seg opp. Nå er det ikke hverdag lenger, men helg. Mer skal det ikke til.
Denne helga er jeg på Oppdal hos min søster og hennes ansamling av folk og dyr. Det er en mann og to barn og to kaniner.
I kveld har jeg løpt etter tidligere nevnte kaniner, hoppet på trampoline og malt. Alt dette likte jeg.

Dette er Ina.

Dette er Anita. Hun er min søster.

Sommeren fra nord

Livet mitt er preget av jobb og hverdager. Det er ikke ideelt, da det er sommer og man generelt skal være glad og brun og lat. Jeg er ingen av delene i skrivende stund.
Allikevel, man skal ikke overdramatisere. Jeg har det ok, på grensen til fint av og til. I det siste har følgende fine ting skjedd:
Jeg hadde kinodate med Heidi forrige lørdag, vi så Mørk blå, nesten svart. Morsomt, deprimerende, trist og flaut på en og samme tid.
Jeg har dessuten fått et nytt skjerf, som heidi har makent til. Vi kjøpte det sammen, og heidi prutet på engelsk til en dame som snakket norsk. Det var artig.
Vi har nemlig vært på marked, hvor vi kjøpte skjerf, sukkerspinn og pekte på folk. Trondheims St.hans marked er en selsom begivenhet. Det er grelle klær og ting og det er dessuten alt for mange folk, og de har påfallende dårlig smak. Men det er en opplevelse. Læll.
Det var to positive hendelser. Det er ikke mye på nesten en hel uke. Noe må skje. Jeg må gjøre noe drastisk.

Achtung

Her ser man hvorfor man ikke bør dra på festivaler. Da blir man beruset. Man kan ende opp sånn som denne frøkena. Gjør derfor som meg: Hold deg hjemme og jobb. Det er trygt.

Sistpå

Jeg har vært litt dårlig på blogginga i det siste. Det er det to grunner til:
1. Det har vært for fint vær
2. Jeg har blitt en karrierekvinne.

Først skal jeg ta for meg punkt en.
Altså har det vært sydenstemning i Trondheim. Det er ikke ofte, og derfor må man være inne så lite som mulig. Dessuten har det vært travelt fordi man skulle bli ferdig på skolen. Nå er jeg ferdig med mitt første år, og det føles merkelig. Vi hadde en avslutning, men ikke på den måten man hadde avslutning på barneskolen og senere andre skoler, hvor man skulle vise fram (for egne og andres foreldre) alle de ferdighetene man (sannsynligvis) ikke hassw tillagt seg i løpet av året, og som helst vaar av det kunstneriske slaget. Slikt er det slutt på nå, nå dreier det seg i stor grad om å konsumere mest mulig alkohol.

Dette er vår rektor. Og Heidi.

Dette er Joachim, Karina og Heidi. (selv om Cathrine ikke er med på bildet betyr ikke det at hun ikke var der. Det betyr bare at hun tok bildet.)

GT og en fin hund som heter Iso. Og andre.

Dagen etterpå dro jeg og hu Merete til Munkholmen på romantisk tur. Det var spennende og ganske eksotisk, nesten som å dra på ferie, bare at det ikke varte så lenge. Vi badet og drakk champagne, og det var kos tvers igjennom.








Det var punkt 1 i korte trekk. Jeg skal nå ta for meg punkt 2 i enda kortere trekk.
Dette er min hverdag som en ansatt: Jeg kjører mye bil, hvor jeg hører på radio og synger høyt til. Jeg drikker dessuten enorme mengder kaffe, og har aldri vært så trøtt før. Jeg har dessuten truffet en dame som er svært glad i pøls. Det er vel ikke stort mer å si.

Redaksjonen beklager

Først vil jeg bare beklage at bildene fra i går ikke kommer opp bestandig. Det har vært særlig stor forespørsel etter bildet av Mary Ingunn. Jeg vil bare presisere at bildene kommer opp på pc, men ikke mac. Say no more.
Deretter vil jeg legge til et bilde av meg selv. Karina hadde lagt det til på Facebook, og jeg skvatt da jeg så det. Say no more.

Supertante

I dag har jeg vært stedfortreder for en forelder. Han er broren min, og ungene blir dermed tantebarna mine, eller nevøene mine som slike fintfolk ville sagt. De heter Erik og Daniel, og er ikke så gamle, men de er fine for det. Vi var på Berkåk, og vi har gjort masse forskjellig: vi har sett frokost-tv, vært i min gamle barnehage,lekt med lego, lekt med hund, lekt sjørøver og indianer (!), snakket om navn, kamelbæsj, hester som tråkker i kamelbæsj og popcorn, snakket om farger og dyr, snekret, bygd bil, tegnet, spist is og grøt, besøkt rune (som er min far) og klatret i diverse stativ. Etterpå sovnet jeg på plenen.
Dette er meg og Mary Ingunn. Hun er min mor.

og dette er Daniel og Erik.

Loppis poppis

Den litt mystiske, men fine butikken rett ovenfor huset mitt, som har masse rart i vinduet sitt, blant annet en dalmantinerhund av porselen, skal stenge. I den forbindelse har gresk kor i trondheim arrangert et loppemarked der. Smart. I dag var dagen for å åpne det, og det har vært stor ståhei der inne i flere dager, i hvertfall i går kveld. Da jeg stod opp i dag tidlig var det kø utenfor. nesten ned på trikkeskinnene. Køa fra nord. Da tenkte jeg at loppemarked er en fantastisk ting, MEN man står ikke i kø en time før. Rett og slett. Da det hele hadde roet seg tok jeg med meg Stine bort, men vi slapp ikke inn. De hadde nemlig en dørvakt. Skal det være på den måten, kan de bare ha det så godt.

Nok sol nå

Noen ganger er det vanskelig å få noe gjort. Denne uka her har det vært omtrent håpløst. Det har vært sol i lengre tid, og det skjer ganske sjelden i Trondheim. Når det er sol kan man ikke sitte inne å redigere bilder, slik man skulle ha gjort, da må man være ute. Dette er bilder fra en dag vi var ute i Ilaparken.

Vi hadde en triksekonkurranse, og det var jeg bedre på enn jeg hadde trodd. Allikevel var jeg kanskje dårligst. Muligens på lik linje med Heidi. Vi ser uansett ganske rare ut alle sammen.


I dag er det ikke sol lenger, og det setter jeg i grunn pris på. Når jeg får gjort ting får jeg ro i sjela. Det er bra.

Ta deg en pille

Munnen er ikke mitt yndlingsområde for tiden. Ikke nok med at den forråder meg og kvitter seg med en bit av ei tann, nå har den jaggu gått hen og skaffet seg en infeksjon. Den kom helt ut av det blå. Litt vondt i halsen på torsdag, full bakteriefest på fredag. Jeg måtte gå til legen. Han var effektiv. Ett minutt tok det kanskje. Det setter jeg i grunn pris på, jeg er jo en travel person, men det hadde vært fint om han tok seg tid til en ordentlig sjekk. Hva hvis han har forhastet seg og stilt feil diagnose? Vel vel, jeg blir nok frisk, jeg har jo fått tabletter. Alt for mange faktisk, fordi de ikke hadde rett mengde på apoteket. Skulle noen trenge antibiotika er det bare å spørre. Jeg har nok til alle.

Rise and shine

I dag forsov jeg meg. FORSOV MEG! Det skjer ca aldri. Men i dag, da slo jeg til. Ikke så mye da, men nok til å ikke rekke essensielle ting, som mat, sminke og klær som passer sammen. Skolen rakk jeg da, heldigvis. Stressa no jævlig, men var her tre minutter før tiden. Men hva? Bare meg og to stk Truls på hele skolen? Slappe jævler, rekker jeg å tenke, før den ene Truls påpeker at skolen begynner klokka ellve i dag. Jaha?
Det er sånne ting som kan gjøre meg skikkelig forbanna. Men det er jeg ikke. Tror jeg. Jeg tar det med ro, puster på yogavis, og prøver å se det positive i situasjonen: Kan begynne med redigering av artistbilder. Rekker te og mat. Kan framkalle film. Kan også blogge. Har i tillegg god samvittighet for å ha kommet meg opp tidlig, noe som gjør at jeg i det heletatt får mer ut av dagen. Topp dette. Helt herlig.

Om tenner og boksing

I dag startet dagen tålelig bra, med eksamen på den derre fotoskolen. Det gikk over all forventning tror jeg. Etterpå hang jeg i byen på fjortisvis. Det var i løpet av denne tiden at Karina klarte å overtale meg til å bli med på boksing. Jeg er forholdsvis lett å overtale, og sa ja. Men tror du ikke at da vi kom dit, og var godt i gang og hauset opp av han derre instruktøren, slår Karina en rett venstre på meg, og dermed ut en bit av tanna mi. Hva gir du meg. Her er jeg snill og blir med på boksing av alle ting, og så tar hun jaggu knekken på tanna mi.

Vel vel. Jeg skal trene styrke hele uka, og ta henne når hun minst venter det.

(Ps. Dette er forøvrig en røverhistorie. Men det med tanna var sant, bare at den biten datt ut helt av seg selv. Under eksamen faktsik. Mystisk.)

Nerver

I dag er dagen for eksamen. Om seks timer er det hele over, og jeg slipper å lese mer fototeori på lang, lang tid. Det gleder jeg meg til.

Jeg har stjålet et bilde av Synnøve. Det er rart, og forestiller meg og Joachim på 17. mai.

Hipp

Nå har det vært 17. mai. I dag er det dagen etter. Det føles merkelig. I går var det jubel og glede, i dag er det bare fredag. Men det er OK. Jeg har vært turist i Trondheim, beskuet et tivoli, og sett noen mennesker som deala kokain utenfor vinduet mitt. Midt på lyse dagen. Hva gir du meg. Og så har jeg lest litt på eksamen. I morra er det tilbake på biblioteket.
Dette er hva jeg har gjort de siste dagene:

Vært student

Hatt bibliotekgilde med Joachim

Drukket champagne

Drukket øl. Billig øl.

Veivet med flagg

Spanet på dealere. (illustrasjonsfoto. red anm.)

Bedre sent enn aldri

jeg er ikke alltid så kjapp. Nå kanskje tregere enn vanlig. Men her er det bilder fra forrige helg. Det var fest og moro.

Eksamen

En eksamen på en fotoskole er ikke som andre eksamener. Det er jeg på mange måter glad for. Men det er drøyt like fullt. Nå er jeg ferdig. Sånn ble det.

Bra

I dag er det søndag, og jeg er fyllesjuk og har angst. Det er ok, så lenge jeg ikke er hardt rammet. I dag er jeg akkurat passe fyllesjuk.

I går var det Datarock, og det var bra og sexy. Rett og slett. Frøken Furre og frøken Ullensvang var med på den mystiske hybelfylla etterpå, og det gikk bra. Hvem skulle trudd.

Nok nå

Jeg skal ikke si et stygt ord om arkitektur. Arkitektur gir fine hus og dermed fine bilder som igjen gir meg fine penger. High five. Men noen ganger kan det bli nok. Nå føler jeg at det er nok. I dag har jeg tilbragt kanskje ti minutter på Dokkhuset, som er mitt heldige utvalgte hus, og på den tiden fastslo jeg at detta blir vanskelig gitt. Vel vel. En uke til, så er man ferdig.

Onsdag var det Grand Prix på det runde røde. Jeg ble både full og tankefull (hoihoi), og det var på mange måter en positiv opplevelse. Og dessuten var Jostein Pedersen der. Karina tror at Jostein Pedersen er programlederen i Topp 20. Det er mye Karina ikke vet.

Angst.

Jeg fortsetter kræsjetrenden; i går kræsja jeg med en baby. Eller barn. Vet ikke hva de er når de er ca et år eller så. Samma det. Kjørte den ned med sykkelen. Fordelen her var at det ikke gikk ut over meg, sånn som da jeg kræsja med dua. Men jeg fikk fryktelig dårlig samvittighet, og tok meg en liten samtale med den. Han. Jeg tror han var i sjokk, for han satt på bakken og ytret ikke et ord, men moren sa at det hadde han bare godt av, når han ikke kunne se seg for(!). Tipper han lærte noe. Det var strengt tatt ikke min feil, for han kom ut av et klesstativ i relativt stor fart. Det forventer man ikke. Så alt var greit. Like etterpå så jeg Tore Strømøy på Platekompaniet. Hva gir du meg.
Etter alt dette var det bursdagsfest hos Stephanie. Det var koslig, og vi var voksne og sofistikerte en stund, helt til alle ble overstadig beruset.
Nå er det teori for alle penga. Schischnaschnappi.

Dette er Heidi

Dette er Joachim

Han har fått kyssesyken, men hevder at han har det bra.