1 og 1/2 dag igjen

Dette er retro. Et av de. Nå er det snart evaluering, og jeg er nervøs.
Men det er ikke lang tid til påske.

3 dager igjen...

I dag leker fotofagskolen seriøs skole. Med foredrag. Jeg skal også holde foredrag. Om Leni Riefenstahl. Dette er hva jeg vet om Leni: Under krigen lagde hun filmer for Hitler. Før det likte hun å klatre i fjell. Etter krigen likte hun å dykke. Da var hun gammel. Men dykket gjorde hun like fullt. Dessuten var hun ganske hissig. Tipper det blir et bra foredrag.
Ellers har jeg tatt ferdig retrobildene, men er ikke jublende fornøyd. Tror jeg. Retro er tricky. Om to dager er det evaluering, og jeg er nervøs. Etterpå er det påske, og det blir fint. Jeg tror kanskje at jeg liker påske best av alle høytidene. Det er sol og det er ski og det er påskeegg og det er fest og moro på lokalet. Stort bedre kan det ikke bli.

Back in the good old days

Der er jeg for tiden. Tenker ikke på annet. Nesten. Men det er ikke det verste man kan tenke på. Tross alt. I går var jeg og tre modeller i Pirbadet for å ta bilder. Det var varmt og fint. Jeg tror jeg er fornøyd.
Etterpå hadde vi evaluering, og det gikk over all forventning. GT var fornøyd, og når GT er fornøyd, er jeg fornøyd.
Så dro vi til Bynesveien og feiret at Karina ENDELIG er gammel nok til å slippe inn på Tiger Tiger. Hipp hipp. Hun fikk kanskje verdens beste gave, et signert bilde av Elg i Dance With A Stranger. Karina er glad i Elg.
Bursdagen var fin, men Mari var sliten og sovnet i en stol. Sånn er det å være på barnebursdag. Det tar på.
Dette er Elg:

HIPP HIPP!

På denne dag, for 21 år siden, ble Karina Ullensvang født. Kanskje i Kongsberg, kanskje et annet sted. Jeg ville tippet på Kongsberg. Der har hun en mor og far som heter Sonja og Harald, som driver en blomsterbutikk. Det er noe ganske annet enn et kongehus, men den er sikkert fin. Karina kan mye om blomster og sølvgruver og nedlasting av ting fra internett. Hun tror hun kan mye om musikk, men er nok litt forvirret på dette punktet. Hun er ofte naken, og hun går på fotoskole. Dette er hva jeg vet om Karina. Og så er hun, som alle andre kvinnemennesker, skikkelig fin.
GRATULERER GAMLE ØRN!

Og så var det mandag igjen...

Og en dårlig sådan. Ikke hver dag kan være fryd og gammen, men det får da være måte på. Det er snø og det er depresjon. ja ja. Og det er nakenstress. Så mye stress at jeg gikk til det punkt å ta bilder av meg selv. En merkelig følelse å gå naken rundt og rigge lys og annet. Jeg skal ikke gå i detalj.

Snøhelvete

Jeg føler meg snytt. Jeg har tatt fram sykkel. Solbriller. Kjoler. Sko som er små og ikke egnet til bruk på vinterstid. For nå er det vår. Trodde jeg. Men neida, i natt har det snødd. Masse. Og det gjør det visst enda. Jeg har trukket for gardinene i protest, og akter å holde meg inne til det slutter.

Kankke du kle deg naken for meg a?

For tiden tenker jeg på to ting:
1. Hvem kan ta seg bra ut naken? (Og i tillegg la seg avfotografere naken)
2. Hvem kan være troverdige 60- og 70-tallsmennesker?
Det hele er ganske frustrernede.

I dag er dagen for stipend. En bra dag. Allikevel er hjernen min så innstilt på at jeg har en krone og femti øre på kortet at jeg ikke er helt sikker på om jeg greier overgangen. I kveld skal jeg på fylla og teste.

Ta deg en bolle.

Nå er helga over, og for en gangs skyld kan jeg si at jeg er glad for det. Jeg har tatt i mot en ny skoleuke med åpne armer. Det lover godt. Så langt har dette skjedd: Skole på mandag, hvor vi lærte om filter, som i følge Rune Herold er totalt utdatert og dessuten dumt fordi det går hardt utover kvaliteten på bildene. Det mente altså Rune Harold det var verdt å bruke to timer på. Den Rune Harold, den Rune Harold.
Etterpå gikk jeg, Karina og Joachim rundt omkring i Trondheim. Vi hang på fjortisvis på Mercursenteret, og jeg og Joachim gjorde vårt beste for å blende inn, og var godt fornøyd med innsatsen. Karina sa hun var flau og ville gå. Karina har mye rart for seg. Så vi gikk til Mormors og spiste middag. Mormors er det beste stedet i byen, for dit kommer allslags folk, og er derfor et perfekt sted å studere menneskers adferd. Det var interessant og ganske festlig. (Og herfra kommer bloggens tittel, for på mormors var det ei som tok seg en bolle på mystisk vis.)
Og så var det mandagsmøte, ikke like interessant og festlig, men bra på sitt vis.
I dag er det blitt tirsdag, vi har fått et nytt kurs, og jeg er glad for det. Jeg tror nok at det blir gøy. Snart er det pils og konsert. Så langt ei bra uke etter ei kjip helg. Flott.

Fargehelvete; resultat

Og enda flere i forige post!

"Jeg er stolt av å være kvinne fordi vi er så fine"

Dette sa Karina da hun ble oppfordret til å ytre noen velvalgte ord under kvinnefrokosten hos Kval & Actionfilm. Og det var fint sagt. Kvinnefrokosten var også fin.
Nå er det snart evaluering, og jeg føler meg ganske uvel.
Her er noen av bildene mine:

Happy times.

1. Jeg ser en ende på fargelæreoppgaven
2. Jeg har fått nytt kort til skolen
3. Jeg har vært i bursdagsselskap, og fikk ha på hatt.

En bra dag. Cathrine sin dag. Nå er hun 26, men god som ny. Blir tatt for å være femten. Og når man er femten er man nesten ny. Hurra for Cathrine, og hurra for frukt og grønt.

Fargehelvete

For tiden tenker jeg stort sett bare på farger. Det er slitsomt og ganske frustrerende. Frustrasjon er ikke bra, for det fører til at jeg tenker negativt om mangt og mye, for eksempel at jeg aldri kommer til og bli ferdig med fargelæreoppgaven. I tillegg får frustrasjonen meg til å gjøre mye dumt som jeg (kanskje) ellers ikke ville ha gjort. I dag har jeg, for å nevne noe, mistet mitt tredje nøkkelkort til skolen, og jeg har tatt med Karina sine husnøkler hjem. Jeg må begynne å bli litt mer strukturert. Det er fargene. De fortærer meg.

Bissi

I dag har det skjedd en hel del, selv om det ikke har gått mange timene av dagen. Jeg har vært på biblioteket og tenkt på farger og Itten og treklanger og andre essensielle ting. Deretter kjøpte jeg rablebok og fargegubbar, og jeg er særdeles godt fornøyd med investeringen. Og så har jeg tegnet. Tegnet og tenkt og klekket ut en rekke ideer. Jeg er ikke særlig god til å tegne, men det er fint og koselig og litt nostalgisk. Jeg liker særlig godt fargegubbene. De er små og tjukke og de smiler. Attpåtil er de giftfrie.
Om litt skal jeg på tokt til Ikea. Jeg er redd for Ikea.

Ittno tull

I dag er det søndag, og jeg er på skolen. Klokka er ennå ikke tolv, og jeg har vært her noen timer. Alt dette gjør meg ganske forvirret, ting er ikke som de skal være. På søndager skal man sove lenge, og deretter ha angst. Jeg har ingen angst. Og jeg har i hvertfall ikke sovet lenge. Jeg føler meg som et nytt og bedre menneske.
Og dette var helga:
Fredag: Syk, men ignorerte det. Dro på kino med K og Cathrine, og vi så Blood Diamonds. Det var en knakendes bra film, selv om det var mye blod og gørr og den ellers var utrivelig på alle vis. Men det var for de i filmen, vi hadde det bra. Lørdag: Syk, men ignorerte det igjen (noe som forøvrig viste seg å være ganske dumt, da jeg fortsatt er syk), og dro på konsert. Der var frøken Sundfør, og jeg er nesten forelsket i henne. I stemmen i hvertfall. Der var det også andre mennesker som spilte og sang, men det var not so much. Ingen fare for noen fremtidig forelskelse der. Så jeg tok med meg feberen og mannehosten min og dro hjem. Angret litt, men føler meg flink og fornuftig og veldig fotograf i dag.

Wæææ....

Jeg er fortsatt syk, men det er egentlig ikke så verst. For det første fordi det er usaklig kaldt ute, for det andre fordi det alltids er noe å se på tv. (Dessuten har jeg adoptert Joachim sin hobby; beundre "den mest brukte pigefotografen i Danmark". Det er forfriskende og veldig irriterende.)
Det er fint å ta livet med ro for en gangs skyld, og dessuten slippe turen til Ilsvika i tide og utide.
Men all denne freden og roen har Karina på brutalt vis ødelagt for meg. For noen minutter siden, og bare ved en enkelt blogg. For Karina er en pliktoppfyllende jævel, og er i god gang med oppgavene sine. Sug kuk i helvete. Nå er jeg stresset, men syk nok til at jeg er ute av stand til å gjøre noe med det. Det er ikke en ideell situasjon.

Joda.

I dag er det onsdag, og jeg er syk. Det er ganske synd i meg, og jeg kjeder meg en god del.

Holgarize me!

Jeg har fått et nytt, fint kamera. Det er i all hovedsak laget av plast, og det heter Holga. Jeg er glad i det. Det tar fine bilder, og her er noen av dem. Det er et kaos, men det får man tåle. Her er det litt Bergen, litt Oslo, litt vorspiel og litt samfundetfest.

"BEEEEEEERGEN!"

Jeg har snart levd i tjueto år. På tjueto år har jeg rukket mangt, jeg har vært i mange land, og mange byer i Norge. Oslo. Kristiansand og -sund. Mo i Rana faktisk. Og andre. Men Bergen, der har jeg ikke vært. Ikke før denne uka. Og det var bare tilfeldigheter som førte meg og resten av banden dit. En reklame faktisk. For Gilde. Eller opplysningskontoret for kjøtt. Ikke godt å si. Men uansett- tilfeldigheter. Vi hadde ingenting spesielt å utrette der. Det var liksom ikke sånn at vi skulle på en kul messe eller noe, som Heidi påpekte.
Messe eller ei, vi la i vei på tirsdag. Naive som bare uerfarne roadtrippere er. Det er overraskende hvor langt det er til Bergen. Hvem skulle tro. Ser ikke sånn ut på kartet. Men femten timer tok det jommen. Kart er lunefulle.
I godt selskap går det allikevel fint å sitte femten timer i bil. Og det stod ikke på underholdningen. Vi hadde Lena fra døden på Oslo S. Og vi hadde naturen, som ga oss en elg. Den var stor og skummel, og gjorde at resten av turen i stor grad var preget av nettopp elger. Og frykten for å kræsje med dem. Karina, som har vokst opp i Kongsberg, og som derfor er proppet full av en hel rekke røverhistorier, tror at hvis elgen under kræsjen skulle få hodet inn i bilen, vil den spise deg. I pur frykt. Deg eller elgen. Vi forklarte Karina på en diplomatisk måte at det nok ikke var tilfelle, men det aner meg at hun ikke godtok forklaringen vår. Allikevel- kanskje har hun lært noe på det. Hun lærte også at det finnes moskus i Norge. Sjokket var påfallende stort. Men hun kom over det.
I Bergen bodde vi hos Fiffen, mens Joachim bodde hos broren sin, som er akkurat som Joachim. Men bare utenpå.
Vi lekte turister, og vi var på mange merkelige utesteder. Det var Bergen, kort fortalt. Selv om jeg ikke skriver så mye om det, hadde jeg det veldig fint, og det hadde nok de andre barna også.
På fredag dro vi hjem igjen, og vi hadde på forhånd konfrontert det lunefulle kartet, og funnet en smart rute som nok ville korte ned turen med kanskje seks timer. Det tok 14 og en halv time. Vi sparte inn en halvtime. Det er ikke seks timer, men det er bedre enn ingenting. Vi var litt fyllesjuke og forvirra og det hele var ganske merkelig. Heidi var til tider ikke helt sikker på hvor vi var på vei hen. Men vi kom frem til slutt. Og senere kommer det bilder.

Om å drikke inn nye mennesker

Sånn var jeg og Merete da vi hadde inndrikking i det fine røde huset i Trondheim. Jeg var rød, og Merete var hvit. Engel og djevel. Du må være djevelen, sa Merete. Ja ja, sånn kan det gå. Jeg liker Merete allikevel. Jag och du Merete. Du och jag. Vi var ganske fine.

Ferie:)

Nå har jeg vinterferie, og når man har ferie skal man på tur. Først dro jeg til Oslo for å besøke unge Munkebye, og om noen timer drar jeg til Bergen. Oslo var fint og kos og fryd og gammen. Verdt 12 timer på tog med mennesker som bruker en hel masse mer plass en hva setet deres tilsier, og et tog som er gjerrig på varmen.
Espen har nettopp flyttet til et nytt sted, som var fint, men mest kaldt. Og dessuten med helt idiotiske sengeløsninger. Slike steder får meg til å like Dronningensgate enda bedre. Lørdag var vi på konsert med Pleasure, og det var bra, for ikke å si fantastisk. Pleasure er på mange måter mitt og Espen sitt band, så det er mulig jeg er litt ukritisk, men det tror jeg ikke.
Vi gjorde mange andre ting også, og jeg har lekt med min brand new Holga. Om en stund, når jeg er hjemme igjen fra min andre utflukt, skal jeg blogge noen av dem. Hvis det viser seg at jeg og Holgan kommer godt overens. Det kan jeg ikke garantere.
I morgen skal vi altså til Bergen, og akkurat nå begynte jeg å lure på om jeg finner igjen førerkortet mitt. Ikke godt å si. Karina sliter hvis jeg mot formodning skulle konkludere med at det er forsvunnet.