Syk

Tør nesten ikke ta ordet i min munn i disse svineinfluensatider. Men det er jeg altså. Bare ikke syk med den. Vet ikke hva som feiler.

Her har vi et bilde av Hugo, som er syk i senga si. Han anbefaler å vente med treningen til man blir frisk igjen. Ok, Hugo.

Fræskus

En gang sa min mor at en ting hun ønsket å gjøre her i livet, var å gå på Svarthetta, det høyeste fjellet i Rennebu. Jeg tenkte at det var da et innmari beskjedent og ganske kjedelig ønske, men ok, det kan jeg alltids hjelpe til med. Så vi gikk til Svarthetta. I følge min mor var dette en tur som skulle ta ca seks timer opp og ned. Elleve timer senere var turen over, og jeg hadde i løpet av den tiden hatt gjentatte nær døden- opplevelser og pådratt meg flere gnagsår. Men litt må man jo ofre for statusen som favorittdatter.

Ja, sa brura.

I morgen skal jeg i bryllup til onkelen min. Han har i (godt) voksen alder bestemt seg for å slå seg til ro. Før var han tøff sjømann, og jeg gråt hver gang jeg så ham fordi han så så innmari skummel ut. Nå er han sykepleier, og jeg har sluttet å være redd for ham.

Staselig kar. Håper han skal ha på denne dressen i morgen også.

Bill.mrk: Slappe av i sofaen med en romantisk komedie?

I går var jeg på kino og så Public Enemies, eller "den nye med Johnny Depp, du vet". Den bestod av følgende:

1: Johnny Depp, som var smart/ morsom/ farlig/ heit, og sa ting som “You can either be a live coward or a dead hero”.
2: Skyting. Masse skyting. Ufattelig mye skyting faktisk
3: Et bankran i ny og ne

Vinneroppskrift? Nei, egentlig ikke.

Jeg begynner å merke at jeg syns skyting og blod i film er ubehagelig, og frykter at jeg kommer til å bli mer og mer lik min mor i filmsmaken. Hun har følgende kriterier for hva som gjør en god film:

1: Kjekke menn (som for eksempel Kevin Costner eller Richard Gere, de er gilde)
2: Romantikk (av det slaget som fremkaller tårer, men ikke for mange)
3: Erotikk (men for all del; anstendig, anstendig!)
4: En krig, gjerne den amerikanske borgerkrigen

Comeback?

Vet ikke. Må tenke på det. Men jeg må bare tipse om en fin fin side.
Flotte folk. Flotte klær. I hvertfall stort sett.

http://www.thesartorialist.blogspot.com/

Om å se realiteten i øynene

Hvem er det jeg prøver å lure? Det blir ikke blogget mer. Jeg legger ned.

Fremtidsvisjoner

Søte kaniner som vil dø

I <3 ISO 2000

Det er mandag igjen, men for en frilanser av mitt kaliber er hver dag som en helg. Eller hver helg er som hvilken som helst dag, alt etter som. Jeg kan uansett sove så lenge jeg vil, lese bok og drikke te hele dagen, helt til pengene tar slutt. Det er ikke lenge til.
I går var jeg ute på søndagstur med Karina.

Midt på hippeste Grünerløkka traff vi denne jenta her;

som satt og drakk øl midt på søndagen. De studentene, de studentene sier nå bare jeg.

Etterpå gikk vi på kino. Utenfor hadde de en isskulptur som alle barna og Karina ble glade for å se.


Vi så "Menn som hater kvinner", en film med masse blod og drap og voldtekter og ufinheter generelt. Det ble litt i meste laget på en søndag. Dessuten satt det en mann bak oss som pustet som en slags vindmaskin. Tror på et tidspunkt at håret til Karina flagret litt.

JAH!

Blod, svette og tårer.

Jeg har som kjent flyttet til Oslo. Jeg tok masse bilder som jeg skulle lage et flott og fargerikt blogginnlegg av, blant annet var det et av meg når jeg skulle gå på toget med gammel,fin koffert i den ene hånda og portfolien i den andre, det nye rommet mitt, den nye heimen min, hjemmekontoret mitt (med printer og kopimaskin og det hele) og diverse annet. Men plutselig og ut av ingenting fikk jeg en assistentjobb. Den skulle vare fra mandag til tirsdag. Og her sitter jeg enda, fem dager senere, og er fortsatt på jobb. Det jeg har sett av byen så langt er strekningen St.Hanshaugen- Sagene. Sånt blir det verken søvn eller flotte blogginnlegg av.

It´s Britney, bitch!

Oppbrudd

Jeg er ute av Dronningensgate. Det var trist. Jeg liker ikke når rom jeg kjenner er tomme og lager ekko. Jeg satt i vinduskarmen og tenkte på alt som har skjedd i løpet av de tre årene jeg har bodd der, og da måtte jeg gråte bittelitt. Det må være lov.

Karneval

Snart skal jeg bo sammen med denne jenta har. Da kan vi kle oss ut hver eneste dag.

Wet wet wet

Jeg og min sambo tilbragte kvelden og natten i går i et kommunalt svømmebasseng. Det fine med kommunale svømmebasseng er at de sjelden blir viet så mye oppmerksomhet, dette bassenget hadde stått urørt siden 70-tallet en gang. Veldig fint.
Når man fotograferer i slike omgivelser er man strengt tatt nødt til å begrense påkledningen. Bikini er ikke mitt foretrukne arbeidsantrekk, og da slo det meg: Dette vil bli hverdagen til Jock´s nye assistent i et helt år. Bare uten bikinien.

Fotos

Det faktum at jeg snart skal reise fra en bråte kamera, blitzer og alle mulige slags duppeditter, har endelig slått meg med full styrke. Sannsynligvis vil jeg aldri ha tilgang på så mye utstyr igjen. Det har resultert i at jeg setter i gang en hel rekke prosjekter nå mot slutten. Det er gøy og litt heseblesende. I helga tulla vi med utstillingsdukker, i morgen skal jeg ut og bade med kamera.

Estetikk

Jeg vet at flere jeg kjenner vil sette stor pris på denne.

No,

Forrige helg var jeg ute og drev med tant og fjas. Jeg traff en gutt, og han fikk telefonnummeret mitt. Jeg fikk noen meldinger, og det var helt ok, men jeg var travelt opptatt og fikk ikke svart. Så fikk jeg en til noen dager senere. "Du suger."
Han har nok ennå en ting eller to å lære om sjekking.

En thriller

For tiden er livet mitt i overkant spennende. Det startet med at bilen min lagde en merkelig lyd da jeg var ute og kjørte. Etter en stund kom det et kjempesmell, og jeg skjønte at noe viktig som hang fast i bilen ikke lenger hang fast. Det var eksospotta som takket for seg.
Bilen ble midlertidig pensjonert, og har siden den gang stått forlatt på en parkeringsplass. Helt til i går. Da fikk jeg følgende telefon: "Hei. Det er politiet i Trondheim. Bilen din har blitt observert i forbindelse med et innbrudd i helga."
Å jasså ja. Kjære forden, hva har du nå gjort, tenkte jeg. Jeg måtte sporenstreks sjekke at bilen fortsatt stod parkert, og det gjorde den heldigvis. Men den manglet skilt. Mens jeg stod der og undersøkte, kom politiet også for å undersøke. Det var mørkt og de hadde lommelykter og gikk rundt bilen og kikka og spurte og så etter spor. Etterpå måtte jeg sette meg inn i bilen for å fylle ut skjema og svare litt på spørsmål, og jeg var redd og sverget på at det var første og eneste gang jeg skulle sitte i en politibil.

Studietur

Karina og resten av gjengen på Westerdals har vært til Paris for å lære å lage reklame. Great succsess.