Totens beste

Jeg kjenner ikke mange fra Toten, men denne kjenner jeg litt, og han har fin dialekt og fine krøller.

DU er defekt!

Her om dagen sa en dame på jobben at vi hadde defekte bananer. Det gjorde meg på en måte litt glad at hun ble så sint for dette, fordi det beviser at vi har alle vårt å stri med.

Dette er et bilde av en banan som virker

Den gode samtalen

Her om dagen fikk Karina seg en ny venn. Hun er en and. Først kalte Karina henne en tøyte, fordi anda var egoistisk og tok alle brødbitene fra de andre endene, men som vi alle vet begynner gjerne de beste og lengste vennskapene med litt drittslenging

Her sitter Karina og anda og ler.

Godt nyttår!!

2007 er over, og det er helt ok for meg. Ikke det at det ikke har vært et bra år, det har vært et strålende år og jeg ville ikke vært det foruten. Jeg har lært mye nytt og truffet mange nye folk, jeg er dessuten ved god helse og godt mot og det meste er fryd og velstand.
Så får vi håpe at det fortsetter slik, og at alle får en heidundrandes fest i kveld med tilhørende heidundrandes hodepine i morgen. GODT NYTTÅR!

Vandre i Ditt lys

I går opplevde jeg noe spennende. På vår vandring gjennom Trondheim kom jeg og min sambo over et loppemarked, gjemt i ei bakgate. Riktignok var verten Misjonssenteret, men vi tenkte at det var verdt et forsøk. Så vi tok heisen, som luktet kjøttkaker, stearinlys og gammel dame, opp i fjerde etasje og ble møtt av byens største ansamling av pensjonister. Det var permanenter og lilla hår og rullatorer og strikkajakker og salmer og lefser og Jesus og vibratostemmer på alle kanter, og det var på mange måter ganske vakkert, men mest skummelt, så vi måtte gå.

Ingen vet hvor Herren hopper

Nå har han gitt meg håndeksem. Det medfører en del vanskeligheter, blant annet kan jeg ikke røre plast, grønnsaker, kjøtt, fisk, vaskemidler og sjampo med mindre jeg har på meg først krem, så bomullshansker og deretter allergitestede gummihansker. I tillegg sa legen at boning og ugressfjerning måtte jeg overlate til andre. Fan. Der gikk juleshiningen til helvete.
Ellers har jeg tatt bilde av en død fisk som kommer fra Peru. Her er den.

Bø

Det har vært Halloween, og det feiret vi med brask og bram i Osloveien 16. (Kanskje 18. Jeg vet ikke. Alle bor i Osloveien og det går i surr for meg.) I hvertfall- vi så skrekkfilm, og jeg ble veldig redd og skrek litt og måtte holde i Joachims muskuløse arm og Heidis strikkejakke-arm. Tryggere kan det ikke bli. Etterpå så vi Lovers Guide 2. Det var en fin avslutning på kvelden, og vi lærte blant annet at man bør dekke seg litt til for å ikke virke for tilgjengelig på en mulig partner. Good to know.

Lukket avdeling

I går tok jeg bilder av mennesker som bor i Osloveien. Ikke alle, for der bor det flere enn man kan tenke seg. Jeg gjorde et lite utvalg, og jeg var godt fornøyd med disse, selv om de til tider var litt umulige å ha med å gjøre. Sånn ble det.

Leave your hat on

Av og til er det greit med et lite tilbakeblikk. Dette bildet er fra bursdagen min, da Joachim strippa for meg og trodde at jeg var eneste tilskuer, mens det i virkeligheten var hele Fotofagskolen. Det var vakkert og rørende, og jeg lo så jeg hadde vondt i magen i flere dager etterpå.

Oh salige mandag

Mandager har et dårlig rykte på seg. Det er på´n igjen og lenge til helg, hele fem dager, og jeg kan godt forstå at folk kan bli deprimerte av den grunn. Jeg er ofte det selv. Men ikke i dag. I dag var det fan meg på tide at det ble mandag. For når man har hatt helga fra nord er det like greit. Fredag startet bra. Fri fra skolen og vin om kvelden. Stort bedre kan det ikke bli. Lørdag startet ok, tok bilder og var flink jente. Men så var det vors i heimen, og det ble litt for mye øl, og så var det konsert og alt for mange mennesker, og jeg fikk litt klaustrofobi, så jeg gikk hjem, men der var det the Voice og paljettopp-jenter som råda, og jeg måtte legge meg litt nedpå, men det gikk rundt, og det var bråk og jeg torde ikke hente vann pga alle paljettene, og jeg ble redd. Og så sovna jeg, og våknet av at jeg var veldig dårlig, fant Heidi på sofaen, som også hadde vært veldig dårlig, og jeg måtte le litt og fikk lyst til å ta bilde av henne, men var helt ute av stand til å beherske et kamera, så jeg måtte legge meg igjen, og det neste som skjedde var at mamma ringte og ville kjøpe lunsj til meg. Jeg tror ikke jeg var så godt selskap.
Jeg er glad for at det er lenge til helg igjen.

De viktige tingene

I dag ble det ytret et ønske om at jeg skulle blogge igjen. Det er for lenge siden sist, ble det sagt. Det må jeg bare si meg enig i, men nå har begivenhetene liksom hopet seg opp, og det føles håpløst å få kontroll over tingene igjen. Derfor skal jeg heller ikke prøve.
Men jeg kan fortelle om hva jeg er mest opptatt av akkurat nå:

Bryllup- I går var jeg i en brudebutikk for å se på kjoler til skoleoppgave, og da ga butikkdama meg et varmt og hjertelig blikk, la hodet på skakke, slo hendene sammen og sa "skal du gifte deg du da?". Jeg lo.
Vær- Trondheim er schizofrent, et øyeblikk skinner sola og du svetter i høstklærne, det neste går du i 45 graders vinkel på grunn av hagl/regn/snø og vind eller helst alt samtidig.
UKA- Joda, det er stas, selv om programmet er kjipt og naboene klager over støy. Men nå er jeg lei. Det er nok nå. Det er alt for mange mennesker der, og jeg får klaustrofobi.
Øl- Det forundrer meg hvor mye jeg kan tenke på og ha lyst på øl, men når jeg først får det er det ikke så stas allikevel. Det er litt som godteri, det kan ofte bli en gedigen nedtur.

Fjøstøs

I det siste har jeg tilbragt dagene i et fjøs. Det har jeg satt umåtelig stor pris på, til tross for at alt fotoutstyret mitt lukter ku. Nå har jeg vendt tilbake til sivilisasjonen, med ro i sjela og en anelse breiere dialekt.

The noted birdphotographer

... og hans venn Ken:

Brent barn leker best

It´s a hard knock life. På tirsdag fikk jeg olje på hånda mi. Kokende sådann. Det var vondt, og jeg måtte sove med en laksefilet bundet til hånda. Nå er det bedre, men jeg har et stort rødt merke etter oljen. Det ser barskt ut.

People would go crazy for these women in my country

Storås

Vel overstått. Det var storartet og drøyt og vått og herlig. Men nå er jeg sliten, for jeg har tre dagers oppspart fyllesjuke og fylleangst. Dessuten er jeg lei meg fordi det er et år til neste gang.

Mari, fyllefotografen

Ex-girl. Freakshow.

Sierre Leone`s Refugee All Stars

Gogol Bordello. Very nice.

Moving Oos

Draumir. D va veldig fint, e bynt nesten å grin.

E fant Ståle oppi toppen av et tre.

Sjå, der sitt`n.

Køa fra nord.

Julius har kledd på sæ d mest esensielle.

Kristin på sjarmisfylla.

Samlavet.

Stålesen i indiecampen.

Ich habe angst

I dag har jeg angst fordi jeg er en fotograf. Jeg er fotografen med kamera-angst. Angstfotografen. Dårlig kombinasjon. Dagens angst kommer av at jeg har tatt bilder for denne regionsavisa for Trøndelag og omegn. Veldig skummelt. Veldig gøy. Men mest skummelt.
Fordi jeg har tatt disse bildene, måtte jeg på det runde røde for å redigere. Der er det mange slike utenlandske mennesker som er turister. Det er spennende, det er mange mystiske språk. Og mange nye lukter, som mange ville sagt. Svette, som jeg velger å si. Ingen grunn til å romantisere turistene.

Carola

Her snakker vi Grand Prix-håret fra nord.

Angst

I dag våknet jeg av en lyd på stua. Der lå Heidi. Hun hadde angst, akkurat som meg, og vi husket ingenting. Heldigvis lå det et kamera på stuebordet med bildebevis fra gårsdagen. Det var opplysende, men veldig veldig skummelt.








Så gikk vi i Ilaparken. Etterpå spydde Heidi i prinsenkrysset.

Nedtelling

Det er 8 dager igjen. 6,5 arbeidsdag. Jada, vi snakker om Storås. Kanskje er det unormalt å glede seg så mye. Det er tross alt ikke snakk om Roskilde eller andre store greier. Allikevel- jeg har tre dager fri, og det kan nesten kvalifiseres som en ferie. Derfor gleder jeg meg. Dessuten blir det musikk og alkohol og badestamper. Dette kan jo ikke gå galt.