Monday, July 21, 2008

Et skikkelig langt, fargerikt og interessant innlegg.

Det ba Joachim om, og det skal han få. For nå er det lenge siden sist, og det er helt på sin plass at jeg tar tak i problemet.
Siden sist har jeg takket ja til denne Forden. Jeg er glad, pappa er bekymret. I følge ham er det masse rust på den, og dessuten bør jeg ha en Toyota, for de er de beste bildene som finnes, sier han. Hva jeg bør ha, er en gratis bil, med eller uten rust.
I helga kjørte jeg og min mor, Mary Ingunn, til Dokka på bryllup i min nye bil. Jeg var flink turist og tok bilde av fin solnedgang på Torpafjellet, sånn;

Så dro vi i min brors bryllup. I løpet av mine snart 23 år har jeg aldri vært i et. Det var fint, og jeg gråt ikke en eneste gang, selv om det var nære på mange ganger. Dette er min bror:

Vi ligner ikke i det hele tatt. Han ligner derimot litt på Patrick Swayze når han var ung.
Bryllupet var flott, det var en salig blanding av trøndere, opplendinger og finnmarkinger. Det var litt av en fest, det gikk mye i festleker med seksuelle undertoner som de over 40 er så glade i, brudepar på stoler og mye hoing og ringdansing rundt dem. Tidvis følte jeg at jeg var i et jødisk bryllup, passende nok, og jeg måtte le litt.
Utpå kvelden kom det en kar som skulle spille trekkspill. En spællmann. Jeg tok bilde av ham, for han var så flott og hadde pynta seg med fin sveis og vest, og dessuten hadde de så fint og stort bakgrunnsbilde på scenen på Dæhli kretshus. Her er han og bakgrunnen:

Alle klagde på musikken og ble lei av å danse vals, da det var det eneste han spilte. Jeg syntes synd i ham fordi han nok gjorde sitt aller beste, så vi ble kompiser. Han kunne fortelle at hans far også var fotograf, og så fortalte han noen røverhistorier fra den gang. Jeg viste ham kameraet mitt og bildene jeg tok av ham, og han ble mektig imponert over dagens teknologi, og så prata vi om dette ganske lenge.
Når han til slutt ble sendt hjem før tiden, fordi alle ville høre på annen musikk, hjalp jeg ham og bære ut alle tingene hans. Jeg sa at jommen skulle jeg lære meg å danse vals, for bedre musikk hadde jeg ikke hørt på lenge. Jeg tror han ble glad.
Ellers var det mye drinker og vin og øl ute og gikk, så da vi skulle kjøre hjem på søndag var jeg i relativt dårlig form. Ina kunne ikke skjønne hvorfor tante ble bilsyk så innmari fort, for hun spydde alltid når hun hadde kjørt halvveis, sa hun. Sånn kan det gå.

6 comments:

Anonymous said...

You make me happy, Mari Vold.

Anonymous said...

Jeg tror du var litt hypp på spellemannen jeg. Cathrine

Anonymous said...

Kul han da.

Joachim said...

Mh, digg. Men du sku ha sagt fra når du var på Dokka. Selv om jeg kanskje ikke akkurat hadde gøddi å dratt dit for å hilse på deg. Men jeg kunne jo alltids ha hatt deg i tankene, og tenkt: Oh, Mari Vold er bare en times tid unna!

Mari said...

Ok, beklager så meget. Men nå kan du tenke; "jommen var ikke Mari Vold bare en time unna forrige helg, Norge er jaggu et lite land osv".

Anonymous said...

Ok da