Søte kaniner som vil dø

I <3 ISO 2000

Det er mandag igjen, men for en frilanser av mitt kaliber er hver dag som en helg. Eller hver helg er som hvilken som helst dag, alt etter som. Jeg kan uansett sove så lenge jeg vil, lese bok og drikke te hele dagen, helt til pengene tar slutt. Det er ikke lenge til.
I går var jeg ute på søndagstur med Karina.

Midt på hippeste Grünerløkka traff vi denne jenta her;

som satt og drakk øl midt på søndagen. De studentene, de studentene sier nå bare jeg.

Etterpå gikk vi på kino. Utenfor hadde de en isskulptur som alle barna og Karina ble glade for å se.


Vi så "Menn som hater kvinner", en film med masse blod og drap og voldtekter og ufinheter generelt. Det ble litt i meste laget på en søndag. Dessuten satt det en mann bak oss som pustet som en slags vindmaskin. Tror på et tidspunkt at håret til Karina flagret litt.

JAH!

Blod, svette og tårer.

Jeg har som kjent flyttet til Oslo. Jeg tok masse bilder som jeg skulle lage et flott og fargerikt blogginnlegg av, blant annet var det et av meg når jeg skulle gå på toget med gammel,fin koffert i den ene hånda og portfolien i den andre, det nye rommet mitt, den nye heimen min, hjemmekontoret mitt (med printer og kopimaskin og det hele) og diverse annet. Men plutselig og ut av ingenting fikk jeg en assistentjobb. Den skulle vare fra mandag til tirsdag. Og her sitter jeg enda, fem dager senere, og er fortsatt på jobb. Det jeg har sett av byen så langt er strekningen St.Hanshaugen- Sagene. Sånt blir det verken søvn eller flotte blogginnlegg av.

It´s Britney, bitch!

Oppbrudd

Jeg er ute av Dronningensgate. Det var trist. Jeg liker ikke når rom jeg kjenner er tomme og lager ekko. Jeg satt i vinduskarmen og tenkte på alt som har skjedd i løpet av de tre årene jeg har bodd der, og da måtte jeg gråte bittelitt. Det må være lov.

Karneval

Snart skal jeg bo sammen med denne jenta har. Da kan vi kle oss ut hver eneste dag.

Wet wet wet

Jeg og min sambo tilbragte kvelden og natten i går i et kommunalt svømmebasseng. Det fine med kommunale svømmebasseng er at de sjelden blir viet så mye oppmerksomhet, dette bassenget hadde stått urørt siden 70-tallet en gang. Veldig fint.
Når man fotograferer i slike omgivelser er man strengt tatt nødt til å begrense påkledningen. Bikini er ikke mitt foretrukne arbeidsantrekk, og da slo det meg: Dette vil bli hverdagen til Jock´s nye assistent i et helt år. Bare uten bikinien.

Fotos

Det faktum at jeg snart skal reise fra en bråte kamera, blitzer og alle mulige slags duppeditter, har endelig slått meg med full styrke. Sannsynligvis vil jeg aldri ha tilgang på så mye utstyr igjen. Det har resultert i at jeg setter i gang en hel rekke prosjekter nå mot slutten. Det er gøy og litt heseblesende. I helga tulla vi med utstillingsdukker, i morgen skal jeg ut og bade med kamera.

Estetikk

Jeg vet at flere jeg kjenner vil sette stor pris på denne.

No,

Forrige helg var jeg ute og drev med tant og fjas. Jeg traff en gutt, og han fikk telefonnummeret mitt. Jeg fikk noen meldinger, og det var helt ok, men jeg var travelt opptatt og fikk ikke svart. Så fikk jeg en til noen dager senere. "Du suger."
Han har nok ennå en ting eller to å lære om sjekking.

En thriller

For tiden er livet mitt i overkant spennende. Det startet med at bilen min lagde en merkelig lyd da jeg var ute og kjørte. Etter en stund kom det et kjempesmell, og jeg skjønte at noe viktig som hang fast i bilen ikke lenger hang fast. Det var eksospotta som takket for seg.
Bilen ble midlertidig pensjonert, og har siden den gang stått forlatt på en parkeringsplass. Helt til i går. Da fikk jeg følgende telefon: "Hei. Det er politiet i Trondheim. Bilen din har blitt observert i forbindelse med et innbrudd i helga."
Å jasså ja. Kjære forden, hva har du nå gjort, tenkte jeg. Jeg måtte sporenstreks sjekke at bilen fortsatt stod parkert, og det gjorde den heldigvis. Men den manglet skilt. Mens jeg stod der og undersøkte, kom politiet også for å undersøke. Det var mørkt og de hadde lommelykter og gikk rundt bilen og kikka og spurte og så etter spor. Etterpå måtte jeg sette meg inn i bilen for å fylle ut skjema og svare litt på spørsmål, og jeg var redd og sverget på at det var første og eneste gang jeg skulle sitte i en politibil.

Studietur

Karina og resten av gjengen på Westerdals har vært til Paris for å lære å lage reklame. Great succsess.

Kjære Heidi

Jeg scanner holgaer. Og så langt har jeg scannet fem stykker av i alt femti. Du er så langt på fire av fem. Dette lover bra.

Snakkes alljer!

I dag selger jeg kameraet mitt. Alt hva vi to har vært igjennom sammen.
Første gang jeg tok i det visste jeg knapt hva lukker, blender, ISO og megapixler var, men nå er det andre boller. Selv om jeg vet at noe nytt og bedre ligger og venter i fremtiden, har jeg klump i halsen og er litt fuktig i øya.

Har du mista en tusj nånj gang da?

Pinnetiss

Kake til folket.

Her om dagen klarte jeg å tulle meg inn på en time klassisk spinning. Det vil si spinning til Bach, Sibelius, Grieg, Chopin, Vivaldi, Mozart og resten av gutta. Jeg følte meg som en svett Marie Antoniette.

Prinsesse Mari

"Mamma, av og til tror jeg at tante Mari trenger å føle seg som en prinsesse, så hun skal få låne senga mi i natt".

Nye tider

Jeg henger litt bakpå med blogginga. Kort oppsummert var jula delvis bra og delvis ikke fullt så bra. Men sånn er livet. Det går opp og ned og det må man bare finne seg i.
Men det skjer ting. Bra ting. Nå flytter jeg til Oslo. På ordentlig. Trondheim er bare so last year lizzm. Jeg har sagt farvel til jobb og leilighet, og første mars skal denne trønderen befinne seg i hovedstaden; forvirret, jobbløs og antagelig hjemløs. Trøsten er at det alltid ordner seg for snille piker.