Visste du at...

Ved å trykke "neste blogg", åpner det seg en hel verden av blogger? Vel, det gjør det altså. Og det er en skummel ting å gjøre, for det kan ta farlig mye tid. Denne bloggen kom opp når jeg trykte "neste blogg" et par ganger (rota meg borti en heavy blogg om astronomi på kinesisk, like greit å gå videre)

http://rusly-trk.blogspot.com/

Den karen her er glad i å ta bilder, det kan jeg like. Han er indonesisk, men skriver ikke stort, så språket er ikke et problem. Og fashionbildene hans er interresante. Ingen tvil om det.

Livredd

Det er mus på jobb. Jeg sitter med beina en halv meter over bakken og sørger for å bråke ekstra mye med alt jeg gjør.

Finn Willy (musa).

Erru forelska eller?

Jeg har sett en film. Once. Og jeg velger å herme etter Kval (event. Actionfilm, husker aldri hvem som er hvem) og poster en video fra denna filmen. For den er så fin, så fin.

Lykkepille

Jeg har sett Mamma Mia. Jeg skulle ikke se den, fordi jeg syntes den så ut som en tullefilm, på linje med Hairspray (som forøvrig var en tullefilm). Men jeg så den allikevel, og angrer ikke. Jeg satt med et fårete smil og var glad på en litt kvalmende og flau måte.
">

Et skikkelig langt, fargerikt og interessant innlegg.

Det ba Joachim om, og det skal han få. For nå er det lenge siden sist, og det er helt på sin plass at jeg tar tak i problemet.
Siden sist har jeg takket ja til denne Forden. Jeg er glad, pappa er bekymret. I følge ham er det masse rust på den, og dessuten bør jeg ha en Toyota, for de er de beste bildene som finnes, sier han. Hva jeg bør ha, er en gratis bil, med eller uten rust.
I helga kjørte jeg og min mor, Mary Ingunn, til Dokka på bryllup i min nye bil. Jeg var flink turist og tok bilde av fin solnedgang på Torpafjellet, sånn;

Så dro vi i min brors bryllup. I løpet av mine snart 23 år har jeg aldri vært i et. Det var fint, og jeg gråt ikke en eneste gang, selv om det var nære på mange ganger. Dette er min bror:

Vi ligner ikke i det hele tatt. Han ligner derimot litt på Patrick Swayze når han var ung.
Bryllupet var flott, det var en salig blanding av trøndere, opplendinger og finnmarkinger. Det var litt av en fest, det gikk mye i festleker med seksuelle undertoner som de over 40 er så glade i, brudepar på stoler og mye hoing og ringdansing rundt dem. Tidvis følte jeg at jeg var i et jødisk bryllup, passende nok, og jeg måtte le litt.
Utpå kvelden kom det en kar som skulle spille trekkspill. En spællmann. Jeg tok bilde av ham, for han var så flott og hadde pynta seg med fin sveis og vest, og dessuten hadde de så fint og stort bakgrunnsbilde på scenen på Dæhli kretshus. Her er han og bakgrunnen:

Alle klagde på musikken og ble lei av å danse vals, da det var det eneste han spilte. Jeg syntes synd i ham fordi han nok gjorde sitt aller beste, så vi ble kompiser. Han kunne fortelle at hans far også var fotograf, og så fortalte han noen røverhistorier fra den gang. Jeg viste ham kameraet mitt og bildene jeg tok av ham, og han ble mektig imponert over dagens teknologi, og så prata vi om dette ganske lenge.
Når han til slutt ble sendt hjem før tiden, fordi alle ville høre på annen musikk, hjalp jeg ham og bære ut alle tingene hans. Jeg sa at jommen skulle jeg lære meg å danse vals, for bedre musikk hadde jeg ikke hørt på lenge. Jeg tror han ble glad.
Ellers var det mye drinker og vin og øl ute og gikk, så da vi skulle kjøre hjem på søndag var jeg i relativt dårlig form. Ina kunne ikke skjønne hvorfor tante ble bilsyk så innmari fort, for hun spydde alltid når hun hadde kjørt halvveis, sa hun. Sånn kan det gå.

Jasså du

I går sendte min mor følgende tekstmelding: "Hei. Du skal få Forden gratis. Hva tror du om dette?".
Sånne tekstmeldinger ser man ikke hver dag. Nå er jeg altså i besittelse av en stasjonvogn. Og en utdannelse. Det er bare et tidsspørsmål før jeg har hund og/eller unge.

Hahaha!!!!

På finn.no finner man mye rart. Noe er helt gratis. I dag fant jeg denne annonsen:

To små søte jenter gis bort til dyrevenner

Beskrivelse
Jeg har to små søte semi-langhårede jenter, født 23. mai, som ønsker nye hjem.
Begge er stuerene.

De er ikke redde for høye lyder eller mye støy, men er ikke glade i støvsugeren.

De er lekne og kosne, til tider svært kontaktsøkende (og glade i data). De kan virke noe sky når de møter nye folk, men dette går fort over til nysgjerrighet.

De er ikke spesielt kresne når det kommer til leker, da en papirbit eller en kost kan være timevis med underholdning (og noe plagsomt når du skal koste gulvet).

De er heller ikke kresne i matveien, da de spiser det meste de får satt tennene i. Men av en eller annen grunn er de ikke spesielt begeistret for vårfôr…

Norsk

Sommer

Det er sommer, og alle har forlatt byen. Nesten alle i hvertfall.
Jeg har begynt i ny jobb, og får bedre betalt enn i fjor. Dette kommer av at jeg er utdannet. Der kan man se, det lønner seg å gå på skole. Fra jobben har jeg også fått en telefon som ser ut som en liten datamaskin, og som er fryktelig vanskelig å bruke. Masse knapper med tegn som ikke gir mening i det hele tatt. Men nå har jeg øvd meg litt, og jeg klarte å ta bilder. Jeg klarte til og med å putte de inn på datan. Her har vi jenta si med teknisk innsikt.

Siggen har kjøpt seg nye sko siden sist.

Hei då!

Joachim og Heidi drar snart til Paris. Det blir trist. Jeg håper vi kan være brevvenner, da kan jeg sende snus og melkesjokolade en gang i måneden.

Et avsluttet kapittel

Jeg er ferdig på Norsk Fotofagskole. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Drikke meg full skal jeg i hvertfall.

So little time, so much to do...

... men av og til må man ta pauser.


Joachim har dratt på seg hengepupper under eksamen, mens jeg har fått sånn ansikt som man ble advart om at man kunne få av for mye tv-titting som barn.

Trøst

Jeg har eksamen, MEN: Jeg har ikke 2000 sider å lese. Jeg må ikke fordype meg i kjemi eller annet uforståelig. Karakterene mine er (forhåpentligvis) ikke utslagsgivende for om jeg får meg jobb eller ikke.
Jeg får derimot ta bilder av modeller på strender, gå skogstur med kunstnere og spise is hos bedriften min. Det er ikke så ille. Tross alt.

Og forresten...

Jeg måtte sjekke ut hu dama som lagde bildet under. Da fant jeg disse. Og mange flere. Jeg gir meg ende over.

Ukens blomst

Her om dagen så jeg på gamle blogginnlegg og fikk se at jeg tidligere hadde en spalte som het Ukens blomst. Det var helt tilbake i 2006. Nå er det på tide å ta den fram igjen, og denne ukens blomst går til Joachim. Han har et fint kamera. Det får jeg låne. Da fortjener man blomster.
Da jeg skulle finne et passende illustrasjonsbilde kom dette opp. Det er ikke en bukett, men guri meg så fint det er:

Bowowow

Her om dagen var vi på en strand. Der fikk vi klappe hunder og en hest. Den ene hunden hadde solbriller og skateboard. Den andre, Kenneth, hadde ikke det, og holdt seg derfor litt i bakgrunnen.

Norsk

- Jeg føler meg som et stykke arkitektur, sa Heidi da vi stod der på 17.mai og var bunadskledde. Jeg må si meg enig.
(Bildet er forøvrig stjålet fra internettet, jeg krysser fingrene for at jeg ikke blir saksøkt.)

Jadda!

På bildet over var det 17.mai. Det var kanskje i 1988. I går var det 17.mai 2008. På de tjue årene som har gått har jeg blitt relativt mye større, men jeg er fortsatt like glad i 17.mai. Det er en av de få gangene i året da man kan ha på bunad og spise så mye is man vil, og man kan kikke på bunadskledde menn til man blir sår i øynene.
Alt dette gjorde jeg i går, og etterpå var jeg på bakgårdsfest i Osloveien. Det var flott, helt til naboene forviste oss fordi vi sang. Det kan jeg på en måte godt forstå, for det var ikke spesielt fint, men det kom fra hjertet og hadde derfor sin sjarm.

What would MacGyver do?

Til pass for deg!

Nå er det mai, det er sol ute, folk feirer arbeiderne og våren, drikker øl og spiser is, mens jeg sitter inne og gråter over tapte gigabytes. I dag sa minnekortet mitt takk for seg, og dermed har jeg mistet ca 200 bilder. Sånn kan det gå, jeg tipper det er straff for ukristelig oppførsel i går. Det må skje en forandring.