Turist

Det begynte med at Siggen sendte en melding og spurte om vi ikke skulle kjøre til Oslo en tur. Jo, sa jeg, det kan vi gjøre. Og så dro vi. Tolv timer brukte vi til hovedstaden. Det er dobbelt så lenge som Gule Sider hevder det tar. De er kanskje ikke like gode turister som oss.


Vi begynte med vafler og kaffe hos besteforeldrene mine. Der snakket vi om været og ungdommen nå til dags. Så kjørte vi 200 meter før vi ramla rett inn i et bruktmarked. Der var det musebæsj, gamle plater og usømmelige blad.



På Ringebufjellet fant vi en arktitekttengna dass. Perfekt for fashion. Ontz ontz.

Siggen ble etterhvert litt lei og grinete. Jeg sa at om hun oppførte seg fint og satt stille i bilen skulle hun få en is. Da ble hun glad igjen.

Så gikk vi tur langs en elv. "Neimmen sjå, kor fort vannet renn!" sa Siggen.


Men så ble jeg lei, og ville ikke gå mer. Da sa Siggen at om jeg gikk litt til, kunne vi kanskje stoppe et sted og klappe en sau.

Vi fant ingen sau, men vi fant denne i Hamar. Hamar var flott, det var som om træran og folkan og bilan bare venta på mæ.

Og plutselig var vi fremme.


Når savnet etter Trondheim ble for stort, dro vi på bartefest. Flotte barter.





Etterpå dro vi på fest med disse. Siggen ble redd og ville dra hjem.



Jeg sa ok, men før vi forlot hovedstaden besøkte vi Hønselåvvisa og søstrene Sigvaldsen, forfedrene til Siggen.

Og så kjørte vi hjem igjen. På veien besøkte vi et portrettstudio. Flotte bilder.

Åtte timer brukte vi, og det er slettes ikke verst. Vi snakket om huldre og troll, sendte hilsen til nattønsket og konkurrerte på P1, banket på vinduet når vi så rever og sang sanger vi hadde glemt at fantes.