Har du mista en tusj nånj gang da?

Pinnetiss

Kake til folket.

Her om dagen klarte jeg å tulle meg inn på en time klassisk spinning. Det vil si spinning til Bach, Sibelius, Grieg, Chopin, Vivaldi, Mozart og resten av gutta. Jeg følte meg som en svett Marie Antoniette.

Prinsesse Mari

"Mamma, av og til tror jeg at tante Mari trenger å føle seg som en prinsesse, så hun skal få låne senga mi i natt".

Nye tider

Jeg henger litt bakpå med blogginga. Kort oppsummert var jula delvis bra og delvis ikke fullt så bra. Men sånn er livet. Det går opp og ned og det må man bare finne seg i.
Men det skjer ting. Bra ting. Nå flytter jeg til Oslo. På ordentlig. Trondheim er bare so last year lizzm. Jeg har sagt farvel til jobb og leilighet, og første mars skal denne trønderen befinne seg i hovedstaden; forvirret, jobbløs og antagelig hjemløs. Trøsten er at det alltid ordner seg for snille piker.

Kvinne

Jeg lager lutefisk. Akkurat nå. Det må være det ultimate beviset: Nå er jeg voksen. Jeg kan lage hvit saus, brun saus, kalkun, koke potet, sy og strikke, og nå kan jeg jaggu lage lutefisk også. Jeg er litt av et kjerringemne.
(Og hvis noen skulle stusse over bildet, var det det som kom opp da jeg googlet "nissekone".)

Juleforvirring

Jeg elsker denne sangen. Det er sikkert ukorrekt å si det, men sånn er det nå engang. Jeg får rosa pikéskjorte, blondt hår og perleøredobber på ny, blir fjasete og glad og får lyst til å hoppe opp og ned.

O glade jul

Denne sangen er jul og pepperkaker og gløgg og Merete. Bra ting.

I said "Brr, it´s cold in here"

I Trondheim er det -14 grader, og i kveld skal jeg ta på min fineste varmekjeledress og gå på julebord.

God fotohumor

Love me tender

Denne videoen er helt vill. Takk til Joachim for musikk-tips, jeg tør ikke tenke på hvordan du fant den.

Travelling Team

Ullensvang og Vold har vært i Paris. Det var et under at vi kom frem, det var et under at vi klarte oss gjennom oppholdet, og det var også et under at vi kom oss hjem. Men det gikk- så vidt. Great sucsess.

Vil du bli med hjem og se på mascaraen min?

Nylig var jeg til det store utland, og som den gode nordmann jeg er ble det både sprit, vin og toblerone på taxfreen. I tillegg til en mascara. Godt fornøyd med den, den var grisedyr, men skulle til gjengjeld være det beste som noen gang har kommet siden leppestiften ble oppfunnet, i følge parfymert dame i uniform. Jeg sa "ok, jeg tar den".
I går skulle vidunderet tas i bruk, og jeg skjønte lite. På toppen var det en dings som stakk ut, pynt, tenkte jeg først, men neida, så feil kan man ta. Jeg kom borti den dingsen, og hele greia begynte å vibrere. VIBRENENDE MASCARA, hva gir du meg?!?

(Dette er ikke den vibrerende mascaraen, men derimot den første mascaraen jeg hadde. Den fikk jeg gratis av TOPP, Mag eller slikt noe. Da var det andre tider, mascara var mascara, og den skulle være svart eller blå om man var ekstra vill og gal.)

De aller fleste ulykker skjer i hjemmet (eller på Brukbar)

Pass på hvor du plasser albuen din. Før du vet ordet av det sitter den fast, og DJen må spraye deg løs med JIF.

Paris, baby

Jeg skal til Paris på mandag! Jeg gleder meg stort til å se de to blonde rakkerne her.

Get up and dance!

I dagens adressa kunne man lese at Jan Thomas nå er aktuell med ny bok, ny tv-serie oooooooooog (trommevirvel...) NY SINGEL! Det er for godt til å være sant, jeg orker ikke helt tenke på det. Og for de som lurte heter den selvfølgelig Get up and dance. Å ja.

Bon anniversaire

Det forrige innlegget var forøvrig nummer 200. Der tenkte jeg egentlig jeg skulle ha noe spektakulært, men jeg var i Jan Thomas-rus og måtte ut med det så fort som mulig. Jeg er allikevel fornøyd med innlegget, det kan tross alt ikke bli bedre.

...men er det ikke?!?

I dag har jeg hatt øyekontakt med Jan Thomas.
Jeg ble fjollete og rød i kinna og måtte løpe og gjemme meg, men jeg ble glad langt inn i sjela. For en herlig kar.

Tante

Jeg har fått et nytt tantebarn. Hun heter Melis og er nesten bare en klump med pels. Men hun er veldig søt for det. Jeg ville at hun skulle hete Bob, men jeg fikk ikke gjennomslag for det.

Assistent

I dag har jeg vært i Klæbu og hentet juletre. Det faktum at jeg måtte inn i skogen og hugge det selv kom som en aldri så liten overraskelse. Det snødde. Og regnet. Og blåste. Og treet var litt av en jævel, stort og tjukt og tungt og det vokste langt fra veien. Etter å ha slept det til bilen, fått den inn lasterommet, bundet fast treet og dørene på finurlig vis, kjørte jeg meg fast i snøen/gjørma. En bonde kom og trakk meg opp. Tipper han tenkte sitt om hu nedsnødde byfrøkna med kåpe, tynne klær og maskara i hele ansiktet. Akk, det lukseriøse assistentlivet.