Ja, sa brura.

I morgen skal jeg i bryllup til onkelen min. Han har i (godt) voksen alder bestemt seg for å slå seg til ro. Før var han tøff sjømann, og jeg gråt hver gang jeg så ham fordi han så så innmari skummel ut. Nå er han sykepleier, og jeg har sluttet å være redd for ham.

Staselig kar. Håper han skal ha på denne dressen i morgen også.