På bildet over var det 17.mai. Det var kanskje i 1988. I går var det 17.mai 2008. På de tjue årene som har gått har jeg blitt relativt mye større, men jeg er fortsatt like glad i 17.mai. Det er en av de få gangene i året da man kan ha på bunad og spise så mye is man vil, og man kan kikke på bunadskledde menn til man blir sår i øynene.
Alt dette gjorde jeg i går, og etterpå var jeg på bakgårdsfest i Osloveien. Det var flott, helt til naboene forviste oss fordi vi sang. Det kan jeg på en måte godt forstå, for det var ikke spesielt fint, men det kom fra hjertet og hadde derfor sin sjarm.
No comments:
Post a Comment